Personlig hygiene på ISS

Livet i verdensrommet

Når astronautene er på Den internasjonale romstasjonen (ISS), må de bo og arbeide i et miljø som er veldig forskjellig fra slik vi har det her på jorden. Men de trenger fortsatt å holde seg rene, gå på do, spise og drikke, og holde seg sunne og friske. Vektløsheten på ISS betyr at de må tilpasse disse aktivitetene.

Personlig hygiene

ISS går i bane 400 kilometer over jorden, og alt må fraktes opp dit. Det betyr at astronautene må spare på ressurser som vann og mat, og produsere så lite avfall som mulig.

I denne serien med videoklipp, som ble tatt opp under OasISS-ferden av ESA-astronaut Frank De Winne, forklarer han og andre av besetningsmedlemmene hvordan de lever om bord på ISS. Det nettbaserte undervisningsmateriellet kan brukes som en del av pensumrelatert undervisning om personlig hygiene, mat og ernæring, og mosjon og helse.

Komme i gang med dagen: Personlig hygiene på ISS

Personlig hygiene

Uansett om du er hjemme, på skolen eller på ferie, må du ivareta den personlige hygienen hver dag.

Hva betyr det? Det betyr å vaske deg, børste tennene, bruke toalettet og gå med noenlunde rene klær.

Også på Den internasjonale romstasjonen må astronautene ivareta den personlige hygienen. Når det er så liten plass som må deles av inntil 13 personer samtidig, kan det bli ganske utrivelig hvis noen ikke er nøye med hygienen!

La oss begynne med begynnelsen:

Tenner

Tenner: fortenner - hjørnetenner - jeksler

Hvorfor har vi tenner og hva gjør de?
Hvordan tar vi vare på tennene våre?
Hvorfor er det viktig å ta vare på tennene?

Skriv ned alle grunnene du kommer på til at tennene er nyttige?

Se nøye på tennene dine i et speil.

Hvor mange forskjellige tenner kan du se og kjenne? De skarpe tennene foran i munnen kalles fortenner. De spisse tennene ved siden av dem kalles hjørnetenner, og de brede tennene med 'klumper' på toppen kalles jeksler. Når du vokser, mister du melketennene, og de 'voksne' tennene kommer frem. De skal du ha hele livet, og derfor er det viktig at du tar vare på dem!

Tell hvor mange tenner du har. Tegn et bilde av tennene dine slik du ser dem i speilet, og forsøk å sette navn på alle delene (emalje, tannkjøtt, kjevebein...). Finn ut hva hver del gjør.

Eksperiment: Hvordan cola virker på tennene?

Eksperiment: Hvordan cola virker på tennene?

Hvis du har en tann som er falt ut, for eksempel en melketann, legg den i et glass med cola eller annen brus. Se på den hver dag i en uke. Hva skjer med den?

Ta et bilde av tannen før og etter at den har ligget i brusen. Vet du hvorfor den forandrer seg? Kan du tenke deg hvorfor det er viktig å begrense mengden brus du drikker?

Hva er det i brusen som går hardest ut over tannen?
Hvorfor bruker vi tannkrem?
Hvor ofte trenger du å børste tennene med tannkrem?

Svar:
Det er 20–25 tenner i munnen på de fleste barn. Det er viktig å børste tennene for å unngå tannråte, tannkjøttsykdommer og dårlig ånde. Hvis du slutter å børste tennene, vil det begynne å lukte dårlig av munnen, og etter hvert vil du få hull og vondt i tennene.

Brus inneholder syre som kan skade emaljen på tennene. Når du børster tennene med fluortannkrem etter måltidene, kan det forebygge tannråte og gjøre tennene sterkere. Det gir også munnen en frisk smak og lukt!

Noe av det første du gjør når du våkner om morgenen, er å børste tennene. Hvorfor bør du gjøre det?

Når du spiser, blir noe av sukkeret fra maten liggende i munnen. Bakterier spiser dette sukkeret og produserer syre. Denne syren løser opp tannemaljen og kan føre til tannråte (hull). Det gjør vondt! (Tannverk.) Du går trolig til tannlegen jevnlig for å sjekke at dette ikke skjer. Alle trenger å holde tennene sine rene og sunne, også astronautene i verdensrommet. Tannlegen er svært langt unna hvis noen der skulle få tannverk!

I verdensrommet:

Astronautene børster tennene på vanlig måte, slik du gjør, men det er en forskjell. Se hvordan alt 'flyter' rundt.

Det skjer fordi på Den internasjonale romstasjonen (ISS) er det ingen vekt som trekker ting nedover, slik det er på jorden. Romstasjonen går i bane rundt jorden i veldig høy hastiget, 28 000 kilometer i timen, det vil si i riktig hastighet og retning. Den faller ikke ned på jorden, men faller hele tiden rundt jorden. Siden den faller, er alt inni romstasjonen vektløst. Så alt svever!

Også vann og tannkrem. Tannkremen kan svelges når tennene er børstet (spiselig tannkrem), og så tørker de av munnen med en våtserviett. Astronautene må børste med munnen så lukket som mulig, for å hindre at tannkremen svever ut.

Gå på do på ISS

Gå på do på ISS

Så hvis alt 'flyter' i verdensrommet, hvordan går de på do? Det er et spesielt toalett på ISS (i den russiske modulen Zvezsda). Det skal komme et annet toalett i den amerikanske modulen nå når mannskapet er blitt fulltallig.

Astronautene må spenne seg fast slik at de ikke svever opp. I stedet for å spyle toalettet (når man trekker i snoren), er det et rør som suger avfallsstoffene bort i en luftstrøm og ned i et hull. Avføringen blir komprimert og oppbevart for kassering senere. Urinen oppbevares og blir senere resirkulert. En merkelig måte å gå på do på!

Spise og drikke på ISS

Spise og drikke på ISS

I tillegg til mosjon, er ernæringen viktig for at astronautene skal holde seg sunne og friske.

Mat handler ikke bare om å fylle på kalorier slik at de kan jobbe videre. Måltidene er også viktige sosialt for mennesker som er så langt borte fra familie og venner.

Maten er spesiallaget fordi det er viktig å hindre at den svever av gårde i det vektløse miljøet. Noen typer mat må dessuten spises for å motvirke effekten oppholdet i verdensrommet har på kroppen.

Astronautene kan velge hvilken mat de skal spise, så lenge ernæringsverdien og antall kalorier ligger innenfor de godkjente kravene: 2800 kalorier per dag. Matporsjonene klargjøres på jorden for hver astronaut, og leveres til ISS før han/hun ankommer. Maten merkes og oppbevares i en av modulene. Røde matbrett inneholder mat fra Russland, og blå matbrett inneholder mat fra USA eller Europa.

Maten må spesialbehandles slik at den varer lenge og ikke veier for mye.

Mat i verdensrommet

Mat i verdensrommet

Det er flere typer mat som spises i verdensrommet:

  • Mat som skal tilsettes vann: Vannet fjernes fra maten slik at det blir enklere å oppbevare den. Kalles også frysetørking. Om bord blir maten tilsatt vann igjen før den spises. Dette gjøres for eksempel med en del drikkevarer (te, kaffe, appelsinjuice) og frokostblandinger.
  • Varmestabilisert mat: Varmebehandlet mat som deretter kan oppbevares i romtemperatur. Frukt og fisk kommer stort sett i hermetikkbokser med hurtigåpning. Desserter pakkes i plastkopper.
  • Bestrålt mat: Mesteparten av kjøttproduktene varmebehandles og pakkes i fleksible folieposer, og steriliseres med radioaktiv stråling slik at de kan oppbevares i romtemperatur.
  • Ferskvarer: For eksempel epler og bananer blir ofte tatt med når nytt mannskap kommer om bord.
  • Mat som ikke er spesialbehandlet: For eksempel nøtter og kjeks.

Astronautene bruker brettene som fat, og alt må presses ut av en tube eller en pose. Kan du tenke deg hva som ville skjedd hvis drikke og smuler hadde svevd rundt i rommet? Se på alt det elektroniske utstyret. Det ville vært katastrofalt!

Det er veldig dyrt å frakte all maten og alt vannet til romstasjonen, så alt må være så lett som mulig og enkelt å oppbevare.

Kun vann - C-vitamin - Ubehandlet

Eksperiment: Sammenligne hvordan moden frukt blir brun (oksiderer) med en kjemisk hemmer og med luft

Du trenger:
Destillert vann, epler, bananer, stangselleri og gulrøtter, C-vitamin-tabletter. Liten plastskål, kniv, skjeer og papptallerkner.

Introduksjon:
Hva skjer når matvarer som epler og bananer kommer i kontakt med luft? Denne bruningen ødelegger maten. I verdensrommet trenger vi å kutte ned plassen og vekten på visse matvarer, for å unngå den unødvendige vekten og avfallet som for eksempel skall og kjerner utgjør. Maten må dessuten pakkes i porsjoner for én person. Dette kan gjøres ved å skjære opp fukten og grønnsakene, og hindre at luften gjør dem brune.

Du skal få se hvordan dette kan gjøres med en kjemisk hemmer (inhibitor).

Fremgangsmåte:
1. Fyll vann i to små, dype skåler. Løs opp én C-vitamintablett i den ene, og la det være rent vann i den andre. Merk skålene.
2. Skjær et stykke frukt i seks like deler. Legg to stykker i hver av skålene. Pass på at fruktstykkene er helt under vann, og la dem stå i ti minutter.
3. Legg de to siste fruktstykkene på en papptallerken som du merker med 'ubehandlet'.
4. Ta ut hvert fruktstykke med en skje og legg det på en egen papptallerken.
5. Gjenta med andre frukter og grønnsaker.
6. La alle de tre tallerkene stå i én time, og se om de er blitt brune.

Diskusjon:

  • Hvilken frukt og hvilken grønnsak ble ikke like brun som de andre?
  • Kan du tenke deg en annen kjemisk hemmer som kan brukes til å konservere frukt og grønnsaker, og som også kan spises?
  • Prøv å finne ut om mengden C-vitamin påvirker tiden det tar før grønnsaker og frukt blir brune. Hvordan ville du gjort dette?

Svar:

  • De som er behandlet med C-vitamin blir minst brune (oksiderte). Det er fordi C-vitamin er en antioksidant som hindrer oksidering (bruning) av maten.
  • Sukker, salt, syrer (eddik)..
  • Forslag: Del C-vitamintablettene i to og fire, og løs opp i samme mengde vann som du brukte til den hele tabletten. Se om det har noen virkning å redusere dosen.

Trim og trening

Trim og trening

Menneskekroppen har utviklet seg på jorden, i et gravitasjonsfelt. Vektløsheten gjør det vanskeligere å utføre selv små ting. Astronautene må spenne seg godt fast så de ikke svever opp. Selv det å bruke en datamaskin blir vanskelig. "Gåturer" i rommet kan være utmattende, og føre til uvanlige belastninger på musklene.

Det betyr at astronautene må ta seg tid til å trene og holde seg i form for å utføre jobben de skal gjøre på ISS, og for å ha en god helse når de reiser tilbake til jorden. Om bord er det en tredemølle og en trimsykkel. Astronautene må mosjonere minst to timer hver dag for å holde seg i god form.

Det er også diverse treningsapparater med trinser og tau som minner om dem du finner i et treningsstudio her på jorden, der de kan gjøre styrketrening. Alt dette bidrar til å trene og vedlikeholde skjelett og muskler. Når astronautene kommer tilbake til jordens gravitasjon, er det svært viktig at de har opprettholdt en god fysisk form.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.