|
|
Mørk energi, jordliknende planeter og sola 
Tre prosjekter er i siste runde for å bli tatt ut som ESAs to neste mellomstore romsonder, for oppskyting etter 2017. De tre kandidatene skal undersøke universets mystiske mørke energi, jordliknende planeter rundt fjerne stjerner, og spørsmål omkring vår egen sol. ESAs vitenskapelige programkomite ga i slutten av februar grønt lys til tre romsonder for å gå videre til definisjonsfasen. Den vil avgjøre hvilke to prosjekter som blir ESAs fremtidige mellomstore romsonder.
De tre prosjektene som har gått videre til siste runde heter Euclid, PLAnetary Transits and Oscillations of stars (PLATO) og Solar Orbiter.
Euclid skal undersøke spørsmål som er fundamentale for moderne fysikk og kosmologi, nemlig universets mystiske mørke energi og mørke materie. Forskerne er nå overbevist om at det er mer av disse typene energi og materie i universet enn vanlig energi og materie. Derfor skal Euclid kartlegge fordelingen av galakser i rommet for å finne den underliggende arkitekturen av mørk energi og mørk materie i universet. Per Barth Lilje, professor ved Institutt for teorietisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, leder de norske forskerne som er med på Euclid. Han er en del av forskergruppen som ønsker å bruke en nær-infrarød spektrograf til å måle hastigheten som flere millioner galakser har på vei bort fra oss, for å finne ut hva universets viktigste bestanddeler er og hvordan universet har utviklet seg.
De norske forskerne planlegger å bygge programvaren som skal analysere dataene fra Euclid, samt foreta selve dataanalysen. De vil også organisere mulige leveranser av deler til instrumentet fra norsk industri.
PLATO skal være med på å gi svar på et av de eldste spørsmålene i vitenskapen, nemlig hvor mange stjerner som har planeter. Dette omfatter steinplaneter i den beboelige sonen, såkalte jordliknende planeter. PLATO skal også undersøke fjerne stjerners indre ved å analysere gassene som koker på overflaten. Solar Orbiter vil bli den romsonden som går aller nærmest sola, med en avstand på bare 62 solradier. Solsonden vil sende bilder og data tilbake fra sola, inkludert polområdene, og den siden av sola som ikke er synlig fra jorda. Viggo Hansteen, forsker ved Institutt for teorietisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo, leder den norske involveringen på instrumentet SPICE (Spectral Imager of the Coronal Environment) ombord på Solar Orbiter. Dette er en UV-spektrograf som skal se på lys dannet i de øvre delene av solas atmosfære.
Mats Carlsson ved samme institutt er leder for de norske forskerne på annet instrument på solsonden, PHI (Polarimetric and Helioseismic Imager). Dette instrumentet skal måle solas magnetfelt ved polene og helioseismologiske bølger som kan fortelle om solas indre.
De tre romsondene er de siste som er igjen etter uttak av 52 ulike forslag i 2007. De ble redusert til seks stykker i 2008 og gikk videre til vurdering av romindustrien. Nå som rapportene fra disse undersøkelsene er ferdige, har antallet romsonder blitt redusert igjen.
- Det var veldig vanskelig å velge ut kandidatene, fordi den vitenskapelige begrunnelsen bak alle forslagene er svært sterk, sier Lennart Nordh fra den svenske romorganisasjonen og formann i ESAs vitenskapelige programkomite.
- Disse romsondene viderefører Europas mål om å bidra med romforskning i verdensklasse, sier David Southwood, ESAs direktør for vitenskapelig og robotisk utforskning (Science and Robotic Exploration). – De viser at ESAs Cosmic Vision-program fortsatt holder klart fokus på å besvare de viktigste spørsmålene innen romforskningen i dag.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Cosmic Vision (http://www.esa.int/esaCP/SEM9H0N0LYE__0.html) 
(http://www.esa.int/esaCP/SEM1I0CE8YE_index_0.html)