Studentsatellitt konstruert via Internett realiseres ved ESA-ESTEC

Samarbeide t mellom et paneuropeisk studentnettverk, universiteter og eksperter involvert i SSETI (Student Space Education and Technology Initiative) har foregått via Internett.

Nå er de ferdige undersystemene levert til ESAs ESTEC (European Space Technology Centre), og deltagere i prosjektet fra Italia til Danmark følger ivrig med på integrasjonsprosessen gjennom bilder som oppdateres hver dag, integrasjonsloggboken og til og med et webkamera.

Jörg Schaefer ved Universitetet i Stuttgart, Tyskland, har tatt en pause i studiene mot en doktorgrad i konstruksjon av satellittsystemer for å delta i integrasjonsarbeidet ved ESTEC: «Det vi gjør her i laboratoriet er å montere den ferdige satellitten og klargjøre den for oppskytning. Etter lang tids planlegging og forberedelser er det spennende å se at prosjektet endelig tar form. Nye komponenter leveres nesten hver dag.»

Som en russisk dukke vil SSETI Express ha med seg tre mindre ”kubussatellitter“ innvendig – terningformede enheter på 10 x 10 cm som skal prøve ut kubeteknologien. De er konstruert i henholdsvis Tyskland, Japan og Norge, og vil bli utplassert når SSETI Express er i bane. Selve SSETI Express-satellitten skal prøve ut og registrere informasjon om et fremdriftssystem, sende tilbake bilder av Jorden og fungere som transponder for radioamatør-brukere.

SSETI Express måler bare 60 x 60 x 70 cm, og er ikke større enn at den kan være passasjer på den kommersielle Kosmos DMC-3-satellitten som skytes opp fra Plesetsk i Russland neste år.

«Med SSETI Express har vi gått fra konstruksjon til integrasjon på ett år, og det er en uvanlig rask fremdriftsplan for en satellitt,» forteller Neil Melville, som var nyutdannet trainee da han begynte i ESA, og som nå er prosjektleder for SSETI Express-prosjektet og satellittsystemingeniør. «Studenter utfører arbeidet, men de får god hjelp av ESTEC-ingeniører. De gir oss tips om alt mulig vi ellers ikke ville ha hatt kunnskap om, som den beste loddemetoden for romfartøyer. Noen ingeniører er også blitt invitert til studentenes egne universiteter for å gi forelesninger om sitt fagområde.

Vi håper at satellitten skal være ferdig i slutten av november, slik at det blir tid til å gjennomføre prøveprogrammetmed blant annet vibrasjonsprøver, vakuumprøver ved forskjellige temperaturer og utprøving av elektromagnetisk kompatibilitet. Tidsfristen vi må forholde oss til er at satellitten må fraktes til Russland i slutten av februar neste år for å skytes opp i midten av mai. Bare fire eller fem personer fra vår gruppe skal være med på oppskytningen – de som har best forutsetninger for å arbeide med klargjøring og prøving før oppskytning. Vi er i gang med å definere disse oppgavene nå.»

En satellitt isom virker vil være en stor prestasjon, men det er bare begynnelsen for SSETI. SSETI Express skal prøve ut teknologi for et annet prosjekt i større skala, European Student Earth Orbiter (ESEO). Denne satellitten skal være med Ariane 5 ut i rommet.

«ESEO er en avansert mikrosatellitt som veier over 100 kg, og som skal ha med mange instrumenter. Den skal skytes opp i 2007 og plasseres i geostasjonær bane,» sier Philippe Willekens fra ESAs undervisningsavdeling.

«Prosjektet går sakte men sikkert fremover, og mange av studentene våre ville ha tatt eksamen lenge før satellitten var i bane. Derfor utviklet vi Express som en forløper. Vi har brukte flere ESEO-undersystemer som var klare for integrasjon, og som universetetsavdelingene gjerne ville se på plass i rommet.

Express er en motivasjonsfaktor, et teknologisk og logistisk prøveprosjekt og sist, men ikke minst: Den viser hva SSETI og undervisningsinstitusjonene, støtteapparatet ved ESA og romfellesskapet generelt er i stand til å utføre. Deltagerne får kunnskap om alle sider ved forberedelsene til et oppdrag i rommet, fra konstruksjon til oppskytning og operasjon, innbefattet juridiske aspekter og risikovurdering.»

Som etterfølgeren ESEO er Express et ekte europeisk prosjekt. Solcellepanelene kommer for eksempel fra den ESA-finansierte, nederlandske solcelle-drevne bilen Nuna II, strømforsyningssystemet er konstruert av en italiensk gruppe i Napoli og datamaskinen pluss kameraet om bord kommer fra Ålborg i Danmark.

Satellittens kaldgassbaserte fremdriftssystem er tyskprodusert ved Universitetet i Stuttgart, mens de to kommunikasjonssystemene (S -bånd og UHF) er konstruert av engelske og tyske radioamatører. En dansk student har laget satellittens magnetisk baserte posisjonsbestemmelses- og styresystem.

ESAs undervisningsavdeling grunnla SSETI i 2000. Målsettingen er å oppmuntre studenter til å lære om rommet gjennom konstruksjon, bygging og oppskytning av små satellitter. Valgspråk: «Let's launch the dream!»

Fordi ingen universitetsavdelinger har kapasitet til å gjennomføre et helt prosjekt av denne typen alene, har SSETI organisert et nettverk av enkeltpersoner og akademiske institusjoner. På den måten kan alle aktivitetene som kreves for å gjennomføre et oppdrag, fordeles på flere.

En egen nyhetsserver, ukentlige diskusjonsøkter via Internett Relay Chat (IRC) og SSETIs Internettsider sørger for samordning mellom gruppene. Møter ansikt til ansikt er mer et unntak enn en regel, men representanter for gruppene har et arbeidsmøte ved ESTEC hver sjette måned.

I tillegg til Express og ESEO håper SSETI å bli et komplett organisasjonsnettverk for romrelaterte aktiviteter blant studenter, der medlemmene kan utføre detaljerte prosjektanalyser for European Student Moon Orbiter (ESMO), European Student Moon Rover (ESMR) og til og med et orbitalfartøy for Mars.

«SSETI er et rammeprosjekt som nå er i ferd med å bli konkret organisert av studenter fra forskjellige europeiske universiteter,» avslutter Willekens. «Fellesskapet er også åpent for andre studentgrupper.

Dette er en enestående mulighet for studenter og en unik anledning for ESA til å se hvordan unge mennesker samarbeider via et bredt Internettbasert system – med beskjedne ressurser, men med massevis av entusiasme og energi.»