|
|
Satellitter vil delta i søkingen etter kilden til Ebola-viruset 
Mikroskoper er slett ikke de eneste verktøyene som er tilgjengelige for å studere epidemiske sykdommer. Et nytt ESA-prosjekt bruker satellitter til å forutse og delta i kampen mot epidemiutbrudd, så vel som i jakten på opprinnelsen til det dødelige Ebola-viruset. Den blødende Ebola-feveren dreper mange mennesker i Sentral-Afrika hvert år. Den kan forårsake ukontrollerbare indre og ytre blødninger hos mennesker så vel som aper. Det som fortsatt ikke er identifisert, er hvilken jungelorganisme som opptrer som vertskap for viruset. For å bistå med søkeinnsatsen vil fra neste år detaljerte vegetasjonskart over Kongo og Gabon bli utarbeidet ut fra satellittbilder, som en del av et nytt ESA Data User Element-prosjekt ved navn Epidemio, som utvikler jordobservasjonstjenester (EO-tjenester, eller Earth Observation) for epidemiologer.
Det Gabon-baserte International Centre for Medical Research (CIRMF) vil kombinere EO-data med feltresultater innen et geografisk informasjonssystem (GIS). De håper å kunne identifisere særlige miljømessige karakteristika ved de infiserte stedene der enten døde dyr blir funnet, eller lokalbefolkningen har utviklet Ebola-antistoffer.
Satellittdata vil bli oppdatert hver måned for å avdekke ytterligere spor, forteller Moussavou, og tilføyer: «I Gabon og Kongo har vi kunnet iaktta en årlig periodiskhet i Ebola-utbruddene. Dette indikerer at bestemte økologiske forhold karakteriserer bostedet til vertsorganismen.» EO-bilder vil også stilles til disposisjon for Public Health Mapping-programmet til World Health Organisation (WHO), for import til WHOs HealthMapper GIS-programvare, som brukes av helsemyndighetene i mer enn 70 land.
«I siste instans avhenger systemet vårt av datainnsamling på bakken, men fjernovervåking kan være et nyttig supplement», mener Jean-Pierre Meert fra WHO. «Lokale kart er ofte 30 år gamle og utdatert, og vi har bedt om høyoppløselige bilder av byer fra Casablanca i Marokko til Vientiane i Laos, slik at vi bedre kan planlegge medisinsk respons helt ned til lokalisering av lokale, urbane sykehus. I tillegg håper vi å få bedre oversikt over nomadiske folkeslag, for å være i bedre posisjon til å yte dem medisinsk bistand når det trengs.»
«Pålitelig kontinentomfavnende informasjon om overflatetemperatur er en særskilt fordel», mener Simon Hay fra zoologisk fakultet ved universitetet i Oxford. «Slike temperaturdata ville bidra til å skille ut de nedbørshendelsene som inntreffer under forholdene som er gunstigst for en oppblomstring av malaria.»
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
