| | |  | ESA and Astrium sign the BepiColombo contract | |
Industrikontrakt for BepiColombo undertegnet
18 Januar 2008
Den industrielle utviklingen av BepiColombo, Europas første ferd til Merkur, er offisielt i gang. Hovedkontrakten ble undertegnet i dag av ESA og Astrium under en seremoni i Friedrichshafen i Tyskland.
BepiColombo skal foreta den grundigste undersøkelsen noensinne av Merkur. Sonden ble i oktober 2000 utpekt som ett av ESAs viktigste prosjekter. Siden den gang har det blitt utført flere industriundersøkelser. Utfallet av dem førte til at Astrium ble valgt som hovedkontraktør i 2006.
BepiColombo skal etter planen skytes opp i august 2013. Romsonden vil ankomme Merkur i 2019, etter en seks år lang ferd mot det innerste av solsystemet vårt. Dette er den første "doble" ferden til Merkur, med én romsonde fra Europa og én fra Japan. Programmet er et samarbeidsprosjekt med JAXA (Japanese Aerospace Exploration Agency), og ledet av ESA.
| | | BepiColombo’s planetary and magnetospheric orbiters at Mercury |
“De to romsondene vil konsentrere seg om vitenskapelige spørsmål som opprinnelsen og utviklingen av en planet som ligger nær en stjerne, status for en slik planets indre og magnetfelt, og en test av Einsteins generelle relativitetsteori”, sier Johannes Benkhoff, prosjektforsker for BepiColombo hos ESA.
Den ene sonden, ESAs Mercury Planetary Orbiter (MPO), vil ha elleve instrumenter om bord. De vil studere planetens overflate og indre sammensetning med uovertruffen nøyaktighet. Instrumentene skal blant annet bruke ulike bølgelengder og utforskningsteknikker.
Den andre sonden er JAXAs Mercury Magnetospheric Orbiter (MMO). MMO vil ha fem instrumenter om bord for undersøkelser av planetens magnetosfære, det vil si det området rundt planeten som domineres av dens magnetfelt.
På vegne av ESA vil Astrium administrere et nettverk av underleverandører som skal konstruere og bygge ESAs MPO-sonde og den såkalte Mercury Transfer Module. Dette er modulen som skal transportere den sammenkoblede MPO-MMO-sonden til observasjonsbanen.
“Astrium må løse en rekke tekniske utfordringer”, tilføyer Jan van Casteren, ESAs prosjektleder for BepiColombo. “Hovedproblemet er å styre en sonde i det vanskelige miljøet rundt en planet som ligger så nær solen. Strålingen der er om lag ti ganger mer intens enn ved jorden.”
| | BepiColombo’s propulsion | |
Et annet problem er at det kreves mye energi for å bremse mot solens gravitasjonskraft, når sonden kommer frem til Merkur og skal gå inn i bane rundt planeten. For å få til dette, må overfarten og fasen der sonden går inn i bane rundt Merkur hovedsaklig være basert på solelektrisk fremdrift. I tillegg skal BepiColombo utføre flere gravitasjonsassisterte manøvere, og til en viss grad også bruke konvensjonelle (kjemiske) fremdriftsmidler.
For å oppnå best mulige vitenskapelige resultater skal Mercury Planetary Orbiter vende instrumentene sine ned mot Merkur. Dette er noe som aldri har blitt gjort før, på grunn av den intense varmen fra planetens overflate. Sondene vil dessuten ha en mye høyere kapasitet for dataoverføring enn tidligere ferder til Merkur. De vil sende store mengder data av høy kvalitet tilbake til jorden, for maksimalt vitenskapelig utbytte.
For mer informasjon :
Jan van Casteren, prosjektleder for BepiColombo hos ESA
E-post: Jan.van.Casteren @ esa.int
Johannes Benkhoff, prosjektforsker for BepiColombo hos ESA
E-post: Johannes.benkhoff @ esa.int
| |
Abonnement
