AISSat-1 gir hjelp til Japan

AISSat-1 i rommet
23 mars 2011

Den norske satellitten AISSat-1 sporer skipstrafikk fra rommet. Etter katastrofen i Japan har den japanske kystvakten fått tilgang til data fra AISat-1 for å få full oversikt over skip i farvannet rundt øygruppen.

Etter jordskjelvet og flodbølgen i Japan 11. mars bestemte styringskomiteen for AISSat-1 at satellitten skulle omprogrammeres slik at den kunne være til hjelp i katastrofeområdene.

Den norske satellitten vil kunne gi japanske myndigheter bedre oversikt over skipstrafikken i området etter katastrofen nord i landet.

AISSat-1 brukes hovedsakelig av det norske Kystverket for å overvåke skipstrafikken rundt Norge. Men satellitten har kapasitet til global overvåking og det er dette som er tilbudt den japanske kystvakten.

Posisjon, kurs, fart og identifikasjon

Skipstrafikken rundt Japan 8.-15. mars 2011

- Vi gir den japanske kystvakten fortløpende tilgang til dataene fra AISSat-1. De har ansvaret for maritime søk- og redningsoperasjoner, og vi håper dette kan være et lite bidrag til bedret situasjonsoversikt, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket til Kystverkets nettsider.

AISSat-1 samler inn posisjon, kurs, fart, identifikasjon og andre data om skipene i området den flyr over. Satellitten dekker havet rundt Japan 1-2 ganger per døgn. Det vil være spesielt nyttig der det mangler landbasert infrastruktur for skipsdeteksjon og ute i åpen sjø.

Data fra den norske satellitten hjelper også norske myndigheter med å skaffe oversikt over norske skip som befinner seg i japansk farvann.

Kystverket leverer disse dataene direkte til de norske Hovedredningssentralene. Derfra kan redningsoperasjoner over hele verden ledes, om nødvendig.

Rask og fleksibel

NORAIS på romstasjonen

Sammen med andre systemer, som meldingssystemet LRIT (Long Range Identification and Tracking), bidrar AISSat-1 til å identifisere posisjonen til norske skip. Det er svært nyttig i situasjoner hvor de kan være truet av radioaktive utslipp eller andre miljøfarer.

- Etter jordskjelvkatastrofen ble det registrert omtrent ti skip med norsk flagg rundt Japan, sier Dimmen.

Avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter, Terje Wahl, forteller at dette viser hvor fleksibel AISSat-1 er og hvor raskt satellitten kan omprogrammeres.

- AISSat-1 ble opprinnelig laget for å dekke skipstrafikken nordområdene, men vi ser nå at den kan brukes til langt mer i de store havområdene, sier Wahl til Norsk Romsenter sine nettsider.

AIS-instrument på romstasjonen

Skipstrafikk sett av NORAIS

Også det norskutviklete AIS-instrumentet, NORAIS, som er ombord på den internasjonale romstasjonen, er mobilisert for å gi bedre oversikt over farvannene utenfor Japan.

NORAIS-mottakeren sitter i Europas forskningsmodul Columbus på romstasjonen og ble aktivert i juni 2010. NORAIS er finansiert av ESA.

Utprøvingen av NORAIS på den internasjonale romstasjonen er viktig med hensyn til den neste generasjon AIS-mottakere i rommet, men stasjonens bane dekker ikke nordområdene og er derfor ikke et alternativ til AISSat-1, sier Wahl.

AISSat-1 ble skutt opp i juli 2010. Satellitten er et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket, Forsvarets forskningsinstitutt, Norsk Romsenter og Kongsberg Seatex. Dataene leses ned ved KSATs bakkestasjon på Svalbard.

Styringskomiteen består av representanter fra Kystverket, Forsvarets forskningsinstitutt og Norsk Romsenter - som er satellittens eier. For å lese mer om AISSat-1 og NORAIS, se menyen til høyre.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.