ANITA skal holde øye med atmosfæren i Den internasjonale romstasjonen
Når Jules Verne skytes opp neste år som ESA´s første ATV (Automated Transfer Vehicle), vil nyttelasten omfatte et instrument som er delvis utviklet av norske forskere.
Instrumentet går under navnet ANITA (Analysing Interferometer for Ambient Air) og er konstruert for kontinuerlig sporgass-overvåkning på Den internasjonale romstasjonen. En nøyaktig overvåkning og styring av stasjonens atmosfære er viktig for mannskapets helse så vel i et langt som kort tidsperspektiv. I et langt fordi visse typer forurensning vil kunne øke risikoen for kreft, i et kort på grunn av faren for en eller annen type forgiftning. Kilden til forurensning kan være mannskapet selv, lekkasjer, komponent-overoppvarming og avdampning fra innvendige vegger, struktur, systemer eller utstyr.
ANITA-analyseenheten kan oppdage og angi mengden av 32 sporgasser samtidig og med en deteksjonsgrense på under 1 ppm (part per million). I tillegg vil den påvise karbondioksid og vanndamp. Av sporgasser kan det være snakk om stoffer som metanol (metylalkohol), etanol (etylalkohol), formaldehyd, toluen, etyl, benzen, freon, halon, aceton, ammoniakk og karbon monoksid.
Instrumentets virkemåte er basert på en registrering av forskjellige gassmolekylers absorbsjon i den infrarøde delen av spekteret. Med andre ord er optisk teknologi involvert – ANITA ”ser” gassene ved hjelp av infrarøde stråler. Målinger gjøres hvert femte minutt, og operasjonen er automatisk. Instrumentet skal plasseres i et EXPRESS-konsoll i den amerikanske Destiny laboratorieseksjonen, men kan også brukes i andre deler av stasjonen.
Det var opprinnelig planlagt å prøve ANITA i et ti dagers eksperiment, men på grunn av utstyrsproblemer i romstasjonen ble besluttet at operasjonen skulle innledes med en ti dagers eksperimentfase etterfulgt av en seks måneders driftsperiode som til sammen utgjør en prøvefase. I denne prøvefasen vil måleresultatene ikke gjøres tilgjengelig for mannskapet i stasjonen. Hvis alt går etter planen er det mulig at ANITA II, med en levetid på minst fem år, kan bli en permanent del av utstyret på Den internasjonale romstasjonen.
Utviklingen av ANITA har foregått i et internasjonale samarbeid mellom det tyske selskapet Kayser-Threde i München og forskningsorganisasjonen SINTEF i Oslo. SINTEF har vært ansvarlig for programvaren og analyseprogrammet, og betraktes som likeverdig partner selv om det tyske selskapet er hovedkontraktør med overordnet ansvar.
NASA og ESA står bak oppdraget.
