Alver, feer og andre gigantlyn
Vi tenker kanskje oftest på lyn som elektriske utladninger som går fra skyer til bakken. Men det går også lyn fra skyene og opp mot rommet, og de er gigantiske. Kanskje påvirker disse kjempelynene atmosfæren og klimaet? Det skal et nytt instrument fra ESA se nærmere på.
Lynene som går fra skyene og oppover mot rommet er både mye kraftigere og større enn lyn som går til bakken. De kjempemessige utladningene dekker enorme områder i den øvre atmosfæren.
Ofte har disse lynene strålende farger. De kalles derfor blue jets (blå strømmer), red sprites (røde feer) og elves (alver).
Slike lyn er spektakulære naturfenomener. Normalt kan vi ikke se disse lynene fordi de dekkes av mørke tordenskyer. Men de kan sees fra høye fjell og fra rommet.
Kanskje påvirker slike lyn den kjemiske sammensetningen av atmosfæren. Har de også betydning for ozonlaget og klimaet på jorda? Hvor og hvordan oppstår de?
Det er dette den nye pakken med instrumenter fra ESA skal undersøke.
Perfekt plassering
Instrumentpakken heter ASIM, the Atmosphere-Space Interactions Monitor. Den er et samarbeid mellom forskere og ingeniører i Danmark, Norge, Italia, Spania og Polen, og får plass på den internasjonale romstasjonen.
ASIM skal sitte på utposten i rommet fordi den går i en bane som er svært gunstig for å undersøke lyn høyt oppe i atmosfæren. Romstasjonens bane er relativt lav, fra 370 til 460 kilometers høyde.
I tillegg svever den nesten rett over ekvator. Det er der største områdene med tordenvær finnes.
Instrumentpakken skal monteres på utsiden av det europeiske romlaboratoriet Columbus, som er et av de viktigste europeiske bidragene til romstasjonen.
Tett internasjonalt samarbeid
ESA har valgt den danske bedriften Terma som totalentreprenør for ASIM. Terma har tidligere levert software, stjernekameraer og andre instrumenter til en rekke europeiske romprosjekter. Men dette er første gang den danske bedriften er totalentreprenør på romutstyr til et program under ESA.
ASIM blir en kubikkmeter stor enhet. Turen går først til Japan, hvor instrumentpakken skal skytes opp med en japansk bærerakett.
Transporten opp til romstasjonen og monteringen der blir et samarbeid mellom NASA og den japanske romorganisasjonen JAXA.
Instrumentene skal stå klare i 2014.
Jordiske gammaglimt
ASIM skal også undersøke utbrudd av gamma- og røntgenstråling som skjer i den øvre atmosfæren, såkalte gammaglimt. De oppstår muligens i forbindelse med gigantlynene.
Universitetet i Bergens gruppe for romfysikk ved Institutt for fysikk og teknologi skal finne ut hvor gammaglimtene kommer fra og hvordan de oppstår.
Også den norske bedriften Gamma Medica Ideas er med på instrumentet. De har tidligere levert detektorer til blant annet SWIFT, NASAs gammastråleobservatorium i rommet.
Gamma Medica Ideas skal også levere teknologi til Bepi Colombo, ESAs og JAXAs sonde til Merkur.
På jorda bruker selskapet den samme teknologien i prekliniske avbildingssystemer og mammografiapparater. Dette driver teknologien videre og gir effekter også på andre områder for Fornebu-bedriften.
