SOHO er avhengig av antennene om bord

ESA PR 42-2003. I de kommende to og en halv til tre uker må forventes avbrudd i strømmen av vitenskapelige data fra SOHO (Solar and Heliospheric Observatory). Det er ingeniørene kommet til etter å ha oppdaget en feil i innrettingsmekanismen for satellittens direktive antenne. Antennen brukes til overføring av store mengder vitenskapelige data.

Selve SOHO virker like bra som den gjorde før problemet oppsto. Den rundtstrålende antennen vil bli benyttet til styring av satellitten og til overvåkning av systemer og instrumenter om bord.

Antennefeilen ble oppdaget da ingeniører registrerte en uoverensstemmelse mellom ønsket og målt antenneposisjon. Under normale forhold skal antennen kunne bevege seg rundt to akser, vertikal og horisontal. Nå kan den ikke lenger bevege seg rundt horisontalaksen, trolig på grunn av en feil i motoren eller styringssystemet.

SOHO beveger seg i en bane rundt Lagrange-punkt 1 ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden på linjen mellom Solen og Jorden, der gravitasjonskreftene fra de to himmellegemene holder hverandre i likevekt. For å kunne overføre data må SOHO´s direktive antenne hele tiden bevege seg for å ha Jorden innenfor dekningsområdet.

Hvis problemet ikke blir løst, vil Jorden med jevne mellomrom forsvinne ut av dekningsområdet slik at det oppstår avbrudd hver tredje måned.

Ingeniører fra ESA og NASA vurderer nå forskjellige alternativer for å rette opp feilen eller i hvert fall holde tapet av vitenskapelige data til et minimum.

Fakta om SOHO

SOHO-prosjektet drives i et internasjonalt samarbeid mellom ESA og NASA. Formålet er å studere både Solen fra innerst til ytterst og solvinden. Satellitten ble skutt opp i desember 1995 med en Atlas 2AS/Centaur bærerakett.

SOHO beveger seg rundt Solen i takt med Jorden. Den går i langsom bane rundt Lagrange-punkt 1 på linjen mellom de to himmellegemene, der det er likevekt mellom gravitasjonskreftene.

L1 punktet ligger ca. 1,5 millioner kilometer fra Jorden – omkring fire ganger lengre ut enn Månen – i retning Solen. Der ute kan satellitten uavbrutt observere vår stjerne.

Ved siden av solstudiene er SOHO kjent som den mest produktive kometoppdager i astronomiens historie: Til mai 2003 har den muliggjort funnet av over 620 kometer som nå bærer satellittens navn.

SOHO's lett tilgjengelige, spektakulære data og forskningsresultater har begeistret så vel det vitenskapelige fagmiljøet som mannen i gaten.