Artemis endelig i geostasjonær bane

Artemis er kommet opp i sin forutbestemte bane
11 februar 2003

ESA PR 07-2003. Artemis har endelig nådd geostasjonær bane, nesten 36 000 km over jordoverflaten, ved 21,5 grader øst.

Hvis alt hadde gått som planlagt ville denne meldingen ha kommet bare noen få dager etter oppskytningen 12. juli 2001, men først nå er altså ESA´s mest avanserte kommunikasjonssatellitt klar til å spille en rolle i utviklingen av nye kommunikasjonstjenester.

Artemis and SPOT 4 communicating via the SILEX system
Artemis og SPOT-4 kommuniserer ved hjelp av laser

Artemis (Advanced Relay and Technology Mission) havnet som kjent i en for lav bane fordi bæreraketten Ariane 5´s øvre trinn sviktet. Det var en stund fare for at satellitten ville gå tapt, men takket være en iherdig innsats fra ingeniører på bakken og en kreativ bruk av ionmotorer i satellitten lyktes det å heve banen fra 31 000 til de nødvendige nesten 36 000 km. Men det tok tid, fordi prosessen kan sammenlignes med bruken av en påhengsmotor på et kjempestort fartøy til sjøs.

Før banehevingen kunne begynne måtte en omfattende omprogrammering foretas, og det var til og med nødvendig å utvikle helt ny programvare – under tidspress. Det første operative skrittet gikk ut på å få satellitten inn i en trygg parkeringsbane over det øvre Van Allen strålingsbeltet ved hjelp av vanlige kjemiske motorer. De små ionmotorene (motorer som akselererer ioner ved hjelp av elektrostatiske felt) overtok i februar 2002 og hevet banen videre i spiraler, gjennomsnittlig 15 km per dag. I siste fase ble de kjemiske motorene benyttet igjen tre ganger for å justere satellittens hastighet.

SPOT 4 image of Lanzarote in the Canaries
Første bilde overført med en optisk laser mellom SPOT-4 og Artemis

Nå er instrumentene aktivert på nytt etter lengre tids dvale, og Artemis skal snart innlede det som kan bli en ti års karriere i rommet. Noe har den utrettet allerede – laser-overføringen av data fra den franske jordobservasjonssatellitten SPOT-4 til Artemis i 2001 var historisk.

Bak den vellykkede redningsinnsatsen står ingeniører fra ESA, fra primærkontraktøren Alenia Spazio, fra Astrium, som konstruerte ionmotorene og fra Telespazio, som har ansvaret for satellittoperasjonene ved Fucino-kontrollsenteret.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.