Artemis nesten i mål

Artemis - Artist impression
Artemis på plass i geostasjonær bane
7 januar 2003

Siste del av eksperiment-kommunikasjonssatellitten Artemis´ lange ferd mot goestasjonær bane er innledet – ved juletider manglet det bare 700 km i banehøyde. ESA-satellitten forventes nå å være på plass i slutten av januar 2003.

Ion-fremdriftssystemet virker fortsatt stabilt, og skyvkraften gir en daglig økning i banens radius på mer enn 15 km. Tiden siden systemet ble startet opp i februar 2002 har imidlertid vært langt fra rutinepreget – nesten hver uke oppsto problemer som krevde løsning. I tillegg til å overvåke motordriften har ingeniørene og operatørene på bakken utforsket forskjellige teknikker for innretting av satellitten slik at skyvkraften hele tiden ble utnyttet optimalt.

I oktober 2002 var Artemis ferdig med tredje og siste jordskygge-periode siden oppskytningen. Under en slik periode var satellitten uten sollys i omkring to timer på hvert omløp, og da måtte fremdriftssystemet slås av. Dessuten måtte innrettingen endres. Alt dette tok tid.

Nå er operatørene fokusert på planleggingen av de siste operasjonene som skal føre Artemis på plass i den geostasjonære banen og på det som skal skje der.

Artemis orbit evolution
Den tidkrevende endringen av Artemis´ bane

I banehøyder bare noen få hundre kilometer under den geostasjonære ringen er satellittens omløpstid flere uker. Derfor er det viktig å forhindre at Artemis overskyter ved å justere hastigheten slik at den ankommer ønsket posisjon ved 21,5 grader øst nøyaktig på det tidspunktet banen blir geostasjonær.

De nødvendige justeringene skal foretas med små kjemiske motorer startet opp for første gang etter oppskytningen. Første gangs bruk var 3. desember, og ytterligere to justeringer er planlagt i siste uke av januar. Dermed vil den relative bevegelsen i forhold til jordoverflaten være nede i noen få grader per dag når Artemis for siste gang passerer over Europa.

Dette blir et følelsesladet øyeblikk med ion-fremdriftssystemet som et feiret midtpunkt.

I korrekt posisjon vil Artemis bli brukt som opprinnelig tenkt. Men selv om det er tilstrekkelige mengde kjemisk drivstoff om bord til ti års operasjon, er studier i gang for å finne de beste strategier for bruk av ion-fremdriftssystemet i tillegg.

EGNOS
Egnos (European Geostationary Navigation Overlay Service)

Etter grundig utsjekking av nyttelasten fra Redu i Belgia skal Artemis benyttes av satellitter som SPOT-4, Envisat,Egnos og enkelte medlemmer av Eutelsat-familien. En innledende prøve vil dessuten bli utført med den nye japanske jordobservasjonssatellitten ADEOS-2. Andre fremtidige brukere kan omfatte ATV (Automated Transfer Vehicle) og Columbus, viktige ESA-bidrag til Den internasjonale romstasjonen.

Artemis har under redningsoperasjonen satt flere rekorder: Første optiske satellitt-til-satellitt kommunikasjon, første større omprogrammering av en kommunikasjonssatellitt og første større satellittbane-endring med et ion-fremdriftssystem, for å nevne noen.

Satellitten skal nå utforske muligheten for og stimulere til utviklingen av europeiske dataoverføringstjenester. Det er her ESA spår en lovende fremtid for Artemis.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.