4. april hadde Norsk Romsenter invitert til debattmøte om rommet som verktøy i forvaltningen av nordområdene.

Hovedinnledere for debatten var Liv Monica Stubholt, statssekretær i Utenriksdepartementet, og Bo Andersen, påtroppende administrerende direktør ved Nors Romsenter.

Stubholt gjennomgikk forskjellige aktuelle temaer som fra et norsk synspunkt preger nordområdene og der ulike former for satellittovervåkning vil være nyttig. Til havs gjelder det for eksempel delingsforholdet Norge/Russland i Barentshavet og forvaltningen av fornybare ressurser. En forvaltningsplan for Barentshavet er nylig lagt frem, og ved gjennomføring må tilsynsordninger og inspeksjoner følges opp.

Andersen understreket at det samlede land- og havområdet Norge forvalter er det nest største i Europa (etter Russland). Nordområdene preges av mørke og ofte ekstreme værforhold i vinterhalvåret - lavtrykkene oppstår og utvikler seg raskt. Ismengden er i endring og sårbarheten for miljøpåvirkning er stor. Dette er faktorer som kan overvåkes effektivt fra rommet, og på Svalbard finnes verdens største nedlesningsstasjon for polarbane-satellitter. Øygruppens beliggenhet gjør det mulig å ”se” en satellitt i solsynkron bane på alle 14 daglige omløp.

Fra debattmøtet om bruk av rommet som verktøy i forvaltningen av nordområdene

En AIS (Automatic Identification System) satellitt vil gjøre det mulig å følge skipstrafikken i et område som, på grunn av avtagende ismengder, vil by på interessante muligheter for kortere ruter, og spesielt utstyrte satellitter vil hele tiden kunne holde øye med iskantene. For øvrig er en rekke satellitter for forskjellige formål tilgjengelig i dag, men det er et faktum at bare en liten del av den informasjonen som produseres blir utnyttet. Andersen oppsummerte innlegget slik: ”Bruk av rommet fremstår ikke som den eneste løsning på alle spørsmål i nordområdene, men få eller ingen spørsmål kan besvares uten bruk av rommet”.

Under innlegg fra et panel og fra tilhørerne kom det blant annet frem at Kystvakten nå bruker ca. 4 millioner kroner per år på satellittbilder. For Kystverket er tallet i underkant av 1 million kroner for anvendelse særlig innenfor områdene sjøsikkerhet og forurensning.

Meteorologisk institutt er en betydelig bruker av data fra forskjellige typer jordobservasjonssatellitter. Fra flere hold kom det frem at Norge bør bli bedre til å foredle de data ulike satellitter kan skaffe.