COROT skutt opp

Utforskningen av stjerners indre skal skje ved en teknikk kalt astroseismologi, eller ved studiet av de akustiske bølgene som dannes dypt inni stjerner og som skaper krusninger på overflaten. Krusningene påvirker lysstyrken, og vil gjøre astronomene i stand til å beregne stjernenes eksakte masse, alder og kjemiske sammensetning.

”Planetary Transits” refererer til den teknikken som går ut på å finne en ekstrasolar planet ved å måle den lille reduksjonen i lyset fra en stjerne som oppstår når planeten passerer i forkant. For å nå begge målsettinger vil COROT observere omkring 120000 stjerner med et 30 centimeters teleskop. Det primære oppdraget vil ta to og et halvt år.

Mange av de planetene COROT forventes å oppdage vil trolig være av den såkalte ”varm Jupiter” typen, det vil si gasskjemper, men en ukjent andel kommer forhåpentligvis til å være steinplaneter av omtrent samme størrelse som Jorden.

COROT-prosjektet ble foreslått av CNES i 1996, og i 1999 ble potensielle europeiske og andre partnere invitert til samarbeid. Den franske romorganisasjonen ga i 2000 grønt lys for bygging av satellitten, og leder prosjektet. De internasjonale partnerne er ESA, Belgia, Brasil, Spania, Tyskland og Østerrike, der ESA har bidratt med teleskopets optikk og med nyttelast-utprøvingen.

Oppskytningen skjedde med den første russiske Sojus 2-1b bæreraketten, som blant annet har en kraftigere tredje trinns motor og et digitalt styresystem. Det er raketter av denne typen som skal benyttes ved Guiana-romsenteret i Kourou for plassering av opptil 2,5 tonn i en geostasjonær overføringsbane.