Cassini-Huygens i bane rundt ringplaneten

5 juli 2004

ESA PR 36-2004. Etter en syv års ferd gjennom solsystemet har Saturn-sonden Cassini-Huygens, et samarbeidsprosjekt for NASA/ESA/ASI, gått inn i bane rundt Saturn. Orbitalsonden Cassini er nå klar til å påbegynne fire års kartlegging av planeten og planetens måner, og landingsfartøyet Huygens vil bli klargjort for den neste store milepælen i prosjektet. Den skal frakobles i desember for å undersøke Saturns største mane, Titan.

«Dette er romsamarbeid på sitt beste,» sa ESAs vitenskapelige direktør, professor David Southwood, etter bekreftelsen på at sonden var plassert i bane rundt Saturn. «Få ferder til fjerntliggende planeter har skapt så store forventninger blant forskere og romentusiaster over hele verden. Vi gratulerergruppensom har gjort dette mulig og alle som har deltatt i programmet. De får det travelt i årene som kommer.»

Å plassere Cassini-Huygens i et kretsløp i Saturns gravitasjonsfelt var den siste og mest kritiske manøveren sonden skulle utføre. Hvis dette ikke hadde lyktes, ville den ha passert Saturn og blitt borte i de ytre deler av solsystemet.

Cassini-Huygens ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida 15. oktober 1997av en Titan 4B/Centaur, den kraftigste bæreraketten USAs hadde på det tidspunktet. For å nå Saturn måtte den foreta gravitasjonshjelp-passeringer av Venus (april 1998 og juni 1999), Jorden (august 1999) og Jupiter (desember 2000).

Tidlig torsdag 1. juli nærmet Cassini-Huygens seg Saturn fra undersiden av ringbeltet. Ved å bruke den store hovedantennen som skjold mot partikkelsammenstøt krysset Cassini-Huygens først ringbeltet klokken 04.02 norsk tid, ca. 158 500 kilometer fra sentrum av Saturn, i åpningen som skiller F-ringen fra the G-ringen. Omtrent 33 minutter senere, klokken 04.36, startet sonden en av sine to hovedmotorer i 96 minutter for å gå inn i bane. Signalet som bekreftet denne avfyringen, brukte 84 minutter på de 1500 millioner kilometerne fra Saturn til Jorden.

Avfyringen av rakettmotoren gikk uten problemer, og Cassini-Huygens relative hastighet i forhold til Saturn ble redusert mens sonden passerte bare 19 000 kilometer fra planetens øvre skydekke. Etter avfyringen ble sonden først vendt mot Jorden for å bekrefte at den var plassert i bane og deretter mot Saturns ringer for å ta nærbilder av dem mens den passerte bare noen få tusen kilometer over. Dette var en enestående mulighet til å se enkeltkomponenter i ringene, fordi Cassini sannsynligvis ikke vil befinne seg så nær ringbeltet flere ganger. Orbitalsondens instrumenter benyttet også muligheten til å utføre grundige undersøkelser av atmosfæren og miljøet mens den befant seg så nær planeten.

Ringbeltet ble krysset for andre gang klokken 07.50 norsk tid.

Sonden er perfekt plassert for å begynne sin rundreise i Saturn-systemet. Den skal kretse minst 76 ganger rundt ringplaneten, og kommer til å ha nærkontakt med syv av Saturns 31 kjente måner 52 ganger. Denne rundturen begynte faktisk før sonden gikk inn i bane, da den passerte nær Saturns åttende mane, Phoebe, 11. juni. Hovedmålet for Cassini-Huygens er den største av månene, Titan, som vil passeres i en avstand av 1200 kilometer 26. oktober.

I løpet av de neste månedene vil ESAs forskereforberede frigjøringen av sitt viktigste bidrag til prosjektet. Huygens-sonden vil bli frakoblet 25. desember for å trenge inn i Titans atmosfære i januar 2005. Denne sonden på 320 kg er bygget for ESA av en industrigruppe ledet av Alcatel Space. Den har med seg seks vitenskapelige instrumenter som skal analysere og kartlegge atmosfæren og dynamikken i atmosfæren på sin ferd mot overflaten. Hvis landingsfartøyet overlevermøtet med overflaten, vil det også analysere de fysiske egenskapene i miljøet etter landingen.

Titan er større enn planeten Merkur, og har en disig, nitrogenrik atmosfære som også har innslag av karbonbaserte gasser. Man tror at det kjemiske miljøet på Titan ligner på miljøet på Jorden før liv oppstodher, selv om det er kaldere (-180 °C) og mangler vann i flytende form. Det forventes at resultater fra Huygens, kombinert med generelle observasjoner fra en rekke Titan-passeringer av Cassini-orbitalsonden, kan hjelpe oss å forstå hvordan den tidlige jordatmosfæren utviklet seg og antyde hvilke mekanismer som førte til at liv kunne oppstå på planeten vår.

Cassini er den største og mest kompliserte sonden som noensinne er sendt så langt ut i verdensrommet. Den har med seg 12 vitenskapelige instrumenter som er utviklet av amerikanske og internasjonale forskergrupper for å utføre grundige undersøkelser av Saturn, Titan, de kalde månene, ringsystemet og det magnetosfæriske miljøet. To av orbitalsondens 12 instrumenter er levert av Europa.

«Det er mer enn tyvee år siden Pioneer 11 og Voyager-sondene gav oss det første inntrykket av Saturn da de passerte dette kompliserte systemet i løpet av noen få dager,» forklarte professor Southwood, som også er hovedansvarlig for Cassinis magnetometer. «Med Cassini har vi tenkt å bli her en stund for å observere og undersøke. Og med Huygens vil vi trenge enda dypere. Vi vil ikke bare kartlegge en utenomjordisk atmosfære, men vi kommer også til å gå millioner av år tilbake i tiden for å undersøke en av universets best bevarte hemmeligheter: Livetss opprinnelse.»

Cassini-Huygens er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA og ASI, den italienske romorganisasjonen. Jet Propulsion Laboratory (JPL), en avdeling ved California Institute of Technology i Pasadena, leder prosjektet på vegne av NASAs Office of Space Science i Washington.

For mer informasjon, ta kontakt med:

ESA Media Relations Division
Tlf: +33(0)1.53.69.7155
Faks: +33(0)1.53.69.7690

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.