Christer Fuglesang – partikkelfysikeren

Christer Fuglesang – partikkelfysikeren
6 desember 2006

Christer Fuglesang er ikke bare astronaut, han er også forsker. Partikkelfysiker for å være presis. Selv om størstedelen av oppholdet i Den internasjonale romstasjonen vil gå med til monteringsoppgaver, vil Christer Fuglesang også drive vitenskapelig arbeid på ferden.

Mange astronauter har en bakgrunn som flyger eller ingeniør. Christer Fuglesang er én av forholdsvis få forskere.

Han begynte ved KTH, Kungliga Tekniske Høgskolan. Etter mastergraden i 1981 innledet han studier i eksperimentell partikkelfysikk ved Universitetet i Stockholm. Fuglesang tilbrakte ganske meget tid ved CERN, Det europeiske senter for partikkelfysikk i Genève. Seks år senere fikk han sin PhD, og ble førsteamanuensis i 1991.

Selv om Fuglesang ikke har tid til så veldig meget annet enn astronaut-trening akkurat nå, prøver han å opprettholde sin forskerkompetanse. Én av årsakene er at han ønsker å holde den sosiale kontakten med eldre kolleger, men Fuglesang sier også at han savner forskningens kreative tenkning. Astronaut-treningen dreier seg mer om å perfeksjonere vel innøvde rutiner.

Blink i øyet eller hjernen?

Et av prosjektene Christer Fuglesang arbeider med kalles ALTEA, som har å gjøre med virkningen av kosmisk stråling på hjernen.

Mange astronauter fra Apollo-tiden og deretter har rapportert om lysblink når øynene er lukket. Blinkene kommer med noen få til flere minutters mellomrom.

Forskerne har visst lenge at kilden til lysblinkene er partikler i den kosmiske strålingen, men mange spørsmål forblir ubesvart – for eksempel hvilke partikler som lager blinkene og hvordan de oppstår.

"Vi vet ikke om blinkene kommer fra øyet og derfor skyldes reaksjoner i øyet, eller om de oppstår i hjernens synssenter", sier Mark Pearce, forskerkollega av Fuglesang og førsteemanuensis ved KTH. "Forhåpentligvis vil Altea hjelpe oss til svaret".

ALTEA helmet
ALTEA er en hjelm med seks detektorer som vil måle hvordan partikler fra kosmisk stråling beveger seg gjennom hjernen

Tidligere eksperimenter i Mir

ALTEA er utviklet av ASI, den italienske nasjonale romorganisasjonen. Prosjektet hadde en italiensk forgjenger, Altino, et eksperiment utført under den italienske ESA-astronauten Roberto Vittori´s Marco Polo ferd.

"ALTEA passer godt inn i Christer´s forskningsarbeid, fordi han tok initiativet til et lignende prosjekt, SilEye, som ble utført på den russiske romstasjonen Mir i tidsrommet 1995-1999", forklarer Pearce.

ALTEA er en slags hjelm som benyttes av en astronaut. Den omfatter seks partikkeldetektorer, som sammen gir et tredimensjonalt bilde av hvordan partikler beveger seg gjennom hjernen. Under eksperimentet tas et EEG av astronautens hjernevirksomhet, og når han ser et blink, trykker han på en knapp.

ALTEA er meget viktig i forberedelsen av lengre opphold i rommet – først om bord i Den internasjonale romstasjonen, deretter for bemannede ferder lengre ut. Forhåpentligvis kan resultatet også komme til nytte her nede, for eksempel ved strålebehandling av hjernesvulster.

Eksperimentet vil bli filmet for bruk i den videregående skolen.

ALTEA-hjelmen er alt på plass i Den internasjonale romstasjonen, og mannskapet som er der nå – Ekspedisjon 14, som omfatter den tyske ESA-asteonauten Thomas Reiter – har deltatt i prosjektet. Det vil også Ekspedisjon 14 mannskapet der Sunita Williams har erstattet Thomas Reiter, og Ekspedisjon 15.

DESIRE for kunnskap

DESIRE for kunnskap

Et pågående prosjekt som Fuglesang er involvert i kalles DESIRE (Dose Estimation by Simulation of the ISS Radiation Environment), resultatet av et samarbeid mellom Christer og en av studentene hans. Prosjektet er ikke en del av Celcius. Egentlig er DESIRE en bakkebasert datamaskin-modell av en romstasjon, og benytter dosimetre om bord i stasjonen.

Programvaren beregner strålingsdoser i romstasjonen, og sammenligner dem med målinger i seksjonene Destiny og Node 1. Modellen er spesielt fokusert på Columbus, laboratorieseksjonen ESA planlegger å knytte til stasjonen neste år.

Modellen beregner hva som hender når partikler treffer Den internasjonale romstasjonen, og hvilke strålingsnivåer forskjellige deler av stasjonen pluss menneskene i dem utsettes for.

"Første skritt er å kalibrere programvaren", sier Mark Pearce. "For å gjøre det, måler man strålingsnivåene i stasjonen og sammenligner dem med målinger i laboratoriet her nede".

Den andre delen av prosjektet vil simulere miljøet i den europeiske Columbus laboratorieseksjonen.

"Et nøyaktig system for vurdering av slike faremomenter er meget viktig for eksempel med tanke på bemannede ferder til Mars. Og det gjelder naturligvis å ha pålitelig programvare".

Prosjektet er finansiert av ESA og Rymdstyrelsen i Sverige.

Integral-ordenen

Et lit kjent faktum er at Christer Fuglesang har vært ansvarlig for veiledning av nye studenter og for å organisere/lede studentsang-tilstelninger ved KTH. For dette verdifulle arbeidet ble han av studentforeningen ved Instituttet tildelt Integral-ordenen, fysikkseksjonens høyeste æresbevisning.

Nå skal Christer utføre helt andre typer tjenester. Men som et minne fra årene ved KTH, vil han ha med seg fysikkseksjonens emblem opp i rommet.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.