CoReH2O - ESAs neste klimasatellitt?

Jordas snø og is inneholder store mengder vann
27 mai 2009

Tre ulike prosjekter konkurrerer om å bli ESAs neste klimasatellitt. Forskere i Tromsø jobber for at snøsatellitten CoReH2O skal bli den utvalgte.

CoReH2O (COld REgions Hydrology High-resolution Observatory) er med i ESAs konkurranse om å utvikle den neste satellitten i programmet Earth Explorer. Dette programmet bruker nye og avanserte satellitter for forskning og observasjon av jordas klima og miljø.

Tyngdefeltssatellitten GOCE, som ble skutt opp i mars i år, og ismåleren CRYOSAT-2, som har planlagt oppskyting i slutten av 2009, er to av satellittene i dette programmet.

SMOS, som skal måle vannmengden i overflatejord og saltholdigheten i havet, er også en del av ESAs Earth Explorers. Denne satellitten skytes opp til høsten.

Snøsatellitten CoReH2O har ikke kommet så langt ennå, men står nå foran den siste runden i konkurransen før mulig utvelgelse og produksjon.

Nettverk av forskere

CoReH2O measuring concept
CoReH2O skal måle dybden og tettheten av snø

Oppgaven og instrumentene til CoReH2O er utviklet av et nettverk av forskere og forskningsgrupper i Europa, Canada og USA. Eirik Malnes er en av dem.

- Vi har jobbet i mange år med å bruke satellitter til å studere snø og is, sier Malnes. - Men vi har sett at satellitter, og spesielt radarsatellitter, til nå ikke er godt egnet til å bruke på snø.

Snø absorberer radarsignalene fra dagens radarer for dårlig. Derfor har forskernettverket foreslått å bygge en ny radarsatellitt som er bedre egnet til å måle snømengder.

Denne satellitten sender på en høyere frekvens der absorpsjonen av radarsignaler er større.

Skal måle dybde og tetthet av snø

CoReH2O skal først og fremst måle mengden snø, eller mer presist, snøens vannekvivalent, hvor mye vann som blir igjen når snøen smelter.

Vannekvivalenten er lik snødybden ganger snøens tetthet. Radarabsorpsjonen er et direkte mål på vannekvivalenten. Jo mer absorpsjon, desto mer vann.

- Ny snø kan ha stor dybde, men ikke inneholde så mye vann når det smelter, sier Malnes. Gammel snø derimot kan være middels tykk, men inneholde store mengder vann.

Vann til millioner av mennesker

Cherry picker equipped with radar for SARAlps2007
En radar testes ut for bruk på snø

Mye av ferskvannet på jorda finnes i form av is og snø. Spesielt i Himalaya forsyner enorme mengder smeltet snø og is vann til millioner av mennesker i landene rundt.

- Forsvinner eller minker denne snøen kan det få store konsekvenser globalt sett, sier Malnes. Derfor er det svært viktig å få en bedre kunnskap og oversikt over disse snømengdene og hvordan de endrer seg over tid.

Data om verdens is- og snømengder brukes også i dagens klimamodeller for å forutsi hva som kommer til å skje med jordas globale systemer. Mer kunnskap om verdens vann-, snø- og ismengder vil gjøre klimamodellene mer nøyaktige.

Håper å vinne

Nå går CoReH2O videre i neste del av konkurransen, som er en definisjonsfase.

- Vi vil gå veldig grundig gjennom de tekniske og vitenskapelige konseptene, både for hvordan satellitten skal virke og hvordan dataene fra den skal brukes, slik at vi har best mulig dokumentasjon å legge frem foran den endelige utvelgelsen, sier Malnes.

Det skjer i årsskiftet mellom 2010 og 2011. Da vil et av de tre forslagene til ny miljøsatellitt som gikk videre i årets runde bli realisert.

- Vi har god tro på at det blir CoReH2O, sier Malnes. - Vi mener at vår satellitt har et mer modent og gjennomarbeidet konsept.

Kan bli utviklet uansett

Taking snow samples
Prøver av snøen må også til

Under uttaket i Portugal i mars fikk nettverket bak snøsatellitten mye positiv respons på forslaget. Men alle satellittene i konkurransen er svært forskjellige, og retter seg mot viktige spørsmål innenfor klima, miljø og jordobservasjon.

- Mange ulike momenter ved forslagene blir nok tatt i betraktning, så vi vet selvsagt ikke hvilket prosjekt som blir valgt ut, avslutter Malnes.

Men når CoReH2O ikke helt opp i neste runde, kan satellitten likevel bli til virkelighet. Tidligere i Earth Explorer-programmet har også andre satellitter i tillegg til vinnerforslaget blitt utviklet.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.