Columbus, Europas laboratorium, forlater jorden

STS-122 with Columbus
7 februar 2008

ESA PR 7-2008. Columbus, ESAs avanserte laboratorium for forskning i verdensrommet, ble nylig skutt ut i bane rundt jorden. Laboratoriet er nå på vei for å dokke med Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Columbus var lastet om bord i NASAs romferge Atlantis, da den tok av fra Kennedy Space Center på Cape Canaveral i Florida klokken 20:45 norsk tid i dag. På denne enveisturen til rommet er Columbus i de trygge hendene til en besetning på syv astronauter, deriblant to medlemmer av det europeiske astronautkorpset: Léopold Eyharts fra Frankrike og Hans Schlegel fra Tyskland.

Hans Schlegel during walk out
Hans Schlegel

Hans Schlegel vil returnere til jorden etter at romfergens 12-dagers tur er over. Léopold Eyharts blir værende på ISS i mer enn to måneder til for å lede igangsettingen av ESAs Columbus-laboratorium og dets eksperimentmoduler. Eyharts skal også utføre et eksperimentprogram.

Lørdag den 9. februar klokken 18:23 vil romfergen Atlantis dokke med ISS. Dagen etter vil romfergens robotarm Canadarm2 ta Columbus-modulen ut fra romfergens lasterom og feste den til styrbord luke på Harmony-modulen (Node 2). To astronauter, deriblant Hans Schlegel, vil bistå manøvren under en spacewalk.

Léopold Eyharts during walk out
Léopold Eyharts

Når modulen er trygt montert, starter igangsettingen under ledelse av Léopold Eyharts. Eyharts vil være en del av den faste besetningen på ISS. De vitenskapelige eksperimentene på Columbus vil starte i løpet av noen timer. Ytterligere to spacewalk-turer er planlagt mens Atlantis er dokket til ISS. Under den ene av disse turene vil Hans Schlegel og en NASA-astronaut installere eksternt forskningsutstyr og rekkverk på Columbus-modulen.

Et avansert laboratorium for forskning i verdensrommet

Det avanserte forskningslaboratoriet Columbus er hjørnesteinen i Europas bidrag til ISS. Når Columbus er installert på utposten i rommet, vil den 7 meter lange og 12,8 tonn tunge modulen gi astronautene mulighet til å betjene forskningsutstyr og utføre eksperimenter i vektløs tilstand innen fag som medisin, fysiologi, biologi, væskefysikk, materialvitenskap, teknologi og utdanning. Laboratoriet vil også gi muligheter for eksperimenter på utsiden, med fokus på romforskning, jordobservasjoner, materialteknikk og avansert romteknologi.

Columbus artist's impression
Columbus

Med oppskytingen og dokkingen av Columbus blir ESA dessuten ansvarlig for driften og bruken av ISS. ESA vil dermed få rett til å fly sine egne astronauter på langvarige oppdrag som faste medlemmer av ISS-besetningen, med en faktisk andel som er proporsjonal med Europas investeringer i det internasjonale anlegget.

Columbus inneholder 2,5 tonn vitenskapelig utstyr som består av fem indre reolsystemer med integrert eller modulært forskningsutstyr for flere brukere: Biolab, laboratoriet for fluidvitenskap (Fluid Science Laboratory), de europeiske fysiologimodulene (European Physiology Modules), den europeiske skuffereolen (European Drawer Rack) og den europeiske transportcontaineren (European Transport Carrier). Romfergens lasterom inneholder i tillegg to separate moduler som vil bli montert på eksterne plattformer på Columbus: solobservatoriet og den europeiske teknologieksponeringsenheten (European Technology Exposure Facility). Flere interne og eksterne moduler vil bli lagt til på et senere tidspunkt.

Så snart det europeiske romlaboratoriet er koblet til ISS, vil det bli overvåket og kontrollert av ESAs kontrollsenter for Columbus, som huses av den tyske romorganisasjonen (DLR) i Oberpfaffenhofen, Tyskland. Kontrollsenteret vil være ansvarlig for igangsetting og koordinering av forskningsaktiviteten om bord. Det dedikerte kontrollsenteret vil også administrere det europeiske bakkenettet for kommunikasjon og ha forbindelser til de amerikanske og russiske kontrollsentrene, og til andre europeiske kontroll- og operasjonssentre. Et nettverk av bruker- og driftssentre (USOC = User Support and Operations Centre) er opprettet over hele Europa for å lette kommunikasjonen mellom forskerne og modulene om bord på Columbus. Dette er gjort blant annet for at forskerne skal kunne kontrollere eksperimentene sine og motta resultater i sann tid.

ISS configuration 5 November 2007
ISS, 5 Nov. 2007

Europeiske byggesteiner for romstasjonen

Selv om Columbus er ESAs viktigste bidrag til ISS, er det verken det første eller det siste. ESA har allerede sørget for et system for dataadministrasjon for det russiske segmentet (DMS-R) og flere forskningsmoduler som allerede er i drift. Noen eksempler er boksen for forskning på mikrogravitasjon og "minus 80 grader"-laboratoriet i fryserommet ombord på ISS. Under en bytteavtale med NASA har ESA også levert tilkoblingsmodulen Harmony (Node 2), som ble transportert opp på den forrige romfergeturen i oktober. I begynnelsen av mars et Ariane 5-oppskytingsfartøy løfte opp det ubemannede transportfartøyet 'Jules Verne'. Dette er det første i en serie av automatiserte transportfartøy (ATV-er) som vil bidra til service og påfylling av romstasjonen. Andre europeiske bidrag som ligger lenger frem i tid er den europeiske robotarmen, Node 3 og observasjonsmodulen Cupola.

“Oppskytingen av Columbus markerer starten på en ny æra. Vi har ventet lenge på dette øyeblikket i europeisk bemannet romfart og romrelatert forskning”, sier Daniel Sacotte, ESAs direktør for bemannet romfart, mikrogravitasjon og utforskningsprogrammer. “Den første beslutningen om å se nærmere på Columbus-prosjektet ble tatt så langt tilbake som 1985. På det tidspunktet var planen at laboratoriet skulle være et bidrag til NASAs prosjekt Space Station Freedom. Etter hvert som verden forandret seg, ble også romstasjonen konstruert på nytt, og ble til et virkelig internasjonalt program. For om lag tolv år siden kunne vi starte utviklingen av Columbus i full skala. I dag er Columbus en realitet, og et laboratorium i verdensrommet med mye større muligheter enn det vi foreslo i 1985. Selv planene fra 1995 er overgått, fordi vi har utnyttet forsinkelsene i byggingen av ISS til å forbedre både konstruksjon og utstyr. Columbus er nå et romlaboratorium i verdensklasse som er klart for ti år med spennende forskning og eksperimenter.”

“Når luken åpnes og astronautene går inn i Columbus for å slå på og sette forskningsmodulen i drift, vil det være en stor dag for Europa. Denne dagen er ikke langt unna nå”, sier ESAs generaldirektør Jean-Jacques Dordain. “Det har vært en lang vei fra den tidlige fasen med Spacelab-laboratoriet om bord i romfergen. Med Columbus og de kommende ATV-ene, har vi vokst i status fra å være passasjer til å bli fullverdig partner. For første gang i historien vil et anlegg med europeisk besetning være i permanent drift i bane rundt jorden, under kontroll av et europeisk senter. Kunnskapen vi har tilegnet oss på veien frem til dette punktet vil være uvurderlig når vi skal planlegge fremtidens bemannede romferder, både i bane rundt jorden og til fjernere mål, sammen med våre internasjonale partnere. Jeg vil gjerne takke alle bidragsytere hos ESA og kontraktørene våre fra Europas industri for denne suksessen. Ikke minst vil jeg takke ESAs medlemsland, som til tross for alle endringene i konfigurasjonen av ISS som er gjort i løpet av disse årene, har fortsatt å gi sin støtte slik at ESA har kunnet fremstå som en svært pålitelig partner i dette prosjektet. Jeg vil også gjerne benytte anledningen til å takke og hedre NASA, NASAs hovedadministrator og alle hans medarbeidere for deres innsats i å opprettholde en robust plan i gjennomføringen av den krevende oppgaven det har vært å sette sammen Den internasjonale romstasjonen”.

Romfergen Atlantis skal etter planen koble seg fra ISS den 16. februar og lande i Florida to dager senere.

STS-122 mission crew during walk out
STS-122 crew

Til forskjell fra de andre besetningsmedlemmene på STS-122-ferden, blir Léopold Eyharts værende om bord på romstasjonen. Der overtar han plassen til NASA-astronaut Dan Tani som ett av medlemmene i den 16. permanente besetningen på ISS. Når Léopold Eyharts er kommet vel om bord på romstasjonen, vil han begynne med igangsettingen av Columbus og de første eksperimentene om bord. Eyharts drar tilbake til jorden med den neste romfergeturen, STS-123.

Avhengig av trafikkavviklingen på ISS, kan Léopold Eyharts fremdeles være om bord på ISS når ATV-en 'Jules Verne' ankommer med sine første forsyninger av varer, drivstoff og væske til romstasjonen. Det vil være enda en milepæl for Europa i verdensrommet.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.