CryoSat skal kartlegge isstrømmen på Svalbard

Det internasjonale forskningsrådet har utpekt 2007-2009 som Det internasjonale polåret. Perioden er valgt spesielt fordi det da vil være 50 år siden det forrige Internasjonale polåret.

CryoSat kommer til å utføre sine målinger under i hvert fall en del av Polåret. Verifiseringen av satellitten vil omfatte en sammenligning av satellittmålinger med felteksperimenter på de relativt varme isdekkene på øya Nordaustlandet i Svalbard-øygruppen. Forskere i Polår-prosjektet kan hjelpe til, og dessuten selv dra nytte av CryoSat-målingene.

”Vi ønsker å danne et bilde av de småskala-prosessene som utvikler storskala-klimaendringer”, sier Veijo Pohjola, forsker ved Geovitenskap-avdelingen, Uppsala-universitetet.

Isens skjulte dynamikk

Veijo Pohjola´s spesielle interesse er å fremskaffe et helhetsbilde av hvordan snemassene endres i polområdene, med fokus på Svalbard. Sagt på en enkel måte dreier det seg om å finne ut hvorvidt sne- og isdekkene i polområdene vokser eller avtar. Breer blir ikke nødvendigvis mindre fordi det er varmere, for økte temperaturer kan lede til større snefall.

”Vi må kartlegge bevegelse i isen. Hvis vi kan måle og beregne isstrømmer og sammenligne dem med nedbøren i form av sne, kan vi finne ut om isen øker eller avtar”, sier Veijo Pohjola.

Om isen i polområdene smelter eller ikke har stor innvirkning på for eksempel havflatenivået. Selv i dag vet ikke glasiologene om innlandsisen i Antarktis frigjør mer vann ved smelting enn den mottar som sne. Det eneste som kan besvare spørsmålet er satellittmålinger.

”CryoSat´s interferometrimålinger og radar kan kartlegge isstrømmen og bestemme om isen beveger seg mot kantene og om produksjonen av isfjell øker. Og da er det mulig å beregne hvor meget is som forsvinner. Kombinert med opplysninger om snefall vil det være mulig å beregne om innlandsisen smelter”, håper Veijo Pohjola.

Satellittmålingene må suppleres med feltmålinger. Glasiologene vil blant annet undersøke isens tetthet og temperatur, dessuten snekrystallenes struktur.

Et farlig strøk for forskning

Hvorfor er bare Svalbard´s nordligste øy av interesse for klima- og breforskere? En årsak er at noe forskning alt er utført i området. For eksempel har Svalbard en dokumentert klimahistorie fra detaljerte studier av is-kjerneprøver. Disse prøvene viser blant annet at det var betydelig varmere i området for omkring tusen år siden, med andre ord da vikingene koloniserte Grønland.

”Svalbard´s historie viser hvordan klimaet har endre seg. Målinger av hva som skjer nå, sammenholdt med historien, kan fortelle oss om vi er på vei mot et større klimaskifte eller ikke. Dermed kan Svalbard virke som et slags varslingssystem for klimaendringer, siden en forandring trolig først vil merkes på de nordligste landområdene slik som Svalbard”, resonnerer Veijo Pohjola.

Veijo Pohjola og kollegene hans planlegger å gjenoppbygge forskningsstasjonen i Kinnvika på Nordaustlandet. Denne gamle utposten ble etablert i forbindelse med det siste Internasjonale polåret for nesten 50 år siden.

”Det er bra å ha en base fordi det finnes isbjørn i området. De er ikke særlig hyggelige dyr. Ikke mange mennesker blir angrepet, men siste gang på Svalbard var i 1990-årene, da en student ble drept”, forteller Veijo Pohjola.

Rundt hele den arktiske sirkel

De svenske forskerne vil samarbeide med norske og finske forskere i Kinnvika. Dessuten blir de en del av et større internasjonalt nettverk av polforskere som vil utføre lignende målinger til samme tid på flere steder, for eksempel i Canada og Russland.

”Dette er viktig blant annet for å se hvordan forurensninger sprer seg i atmosfæren”, sier Veijo Pohjola.

I Kinnvika vil forskerne også studere kjerneprøver slik at de for eksempel kan kartlegge spredningen av miljøgiften DDT og jodisotoper fra nukleær virksomhet.

”Fordelingen av forurensningsstoffer forteller klimatologene en masse om hvordan partikler transporteres i atmosfæren. Studiene kan besvare spørsmål om hvordan det foregår nå, hvordan det foregikk tidligere og hvordan det vil foregå i fremtiden”, sier Veijo Pohjola.

Det internasjonale polåret vil ikke bare ta for seg klimaspørsmål og saker av teknisk og naturvitenskapelig karakter. Selv humanistiske forskningsområder vil prøve å finne svar i polområdene i løpet av 2007-2009. Spørsmål som søker svar er for eksempel hvordan issmelting virker inn på skipstrafikk og avfolkning.