Dagbok fra Mars500

Cyrille foran forsøksmodulens lille drivhus
14 april 2009

Hvordan føles det å være på en 105 dager lang simulert reise til Mars? Oliver Knickel, ESAs tyske medlem i simuleringen Mars500, skriver dagbok fra ”turen”.

Oliver Knickel skriver:

Etter all spenningen og stresset i ukene som ledet frem til begynnelsen av eksperimentet, var vi alle glade og lettet over at luka lukket seg bak oss den 31. mars kl 1400 lokal tid i Moskva. Det første vi gjorde var å vaske hele modulen og så spise lunsj sammen.

Cyrille, vår franske deltaker, fikk meg til å le godt da han prøvde å varme opp en tysk rett som kalles for Kaiserschmarren. Den består av varmt bakverk som spises sammen med kald eplesaus.

Cyrille varmet opp pakken med Kaiserschmarren, som består av to deler, en med bakverket og en med eplesausen. Han kunne ikke skjønne hvorfor bare bakverket ble varmt, selv om han hadde retten i mikrobølgeovnen så lenge at all maten nesten fordampet.

Etter en god latter viste jeg ham hvordan man egentlig varmer opp Kaiserschmarren. Resten av dagen brukte vi på å gjøre vårt nye hjem for de neste 3,5 månedene klart for oppholdet, og så fint som mulig.

Elektrisk trening og søvn

Mannskapet på Mars500 før de går inn i modulen

Neste dag begynte vi å gjøre oss kjent med eksperimentene som vi skal utføre i løpet av de kommende ukene. For å holde oss i form, bruker både Cyrille og jeg et apparat som stimulerer musklene ved å sende elektrisitet gjennom dem med jevne mellomrom. Dette er nytt for oss og føles litt rart, spesielt siden vi har på oss ”treningsapparatet” i tre timer av gangen.

Vi sov alle sammen godt de første nettene, uten å våkne, selv om vi fra boenheten kan høre alle lydene i forsøksmodulen, til og med når alle dørene er lukket.

Jeg oppdaget også at for å få plass i senga, må jeg ha garderobeskapet som står bak senga åpent. Både senga og jeg er akkurat 1,85 meter lange. Men når du sover trenger du litt mer plass for å strekke deg ut, fordi du ikke lenger står med føttene i 90 graders vinkel til beina.

Dermed trenger jeg 1,95 meter å ligge på, og det er bare mulig når jeg har garderobeskapet åpent og ligger med hodet vendt mot hylla hvor bøkene og mappene mine er.

Krydder og sauna

Oliver bruker telefonen i boenheten sin

Vi er fortsatt veldig entusiastiske over den gode maten som vi får. Selv om det i begynnelsen var rart å spise bare det som vi fikk lov til, så setter vi pris på maten, og har det alltid hyggelig når vi kommer sammen for å spise. Spesielt siden laglederen vår har begynt å krydre maten med grønnsaker fra drivhuset vårt.

På slutten av den første uka, var det på tide å prøve ut saunaen. Den er bare én kvadratmeter stor, og kan kun brukes av én person om gangen, men varmer seg opp til hele 60 grader Celsius. Cyrille og jeg var i saunaen i 15 minutter hver og likte godt å bruke saunaen i den spesielle situasjonen som vi er i.

Når det gjelder arbeidet vårt, begynner vi å bli vant til detaljene i eksperimentene som vi skal gjøre. Forsøkene er veldig interessante og holder oss opptatt det meste av dagen. Siden vi også har et nattskift hver sjette dag (da får vi ikke sove), er vi så trøtte om kvelden at vi sovner med en gang, uten å bry oss om den uvanlige situasjonen vi er i.

Vi har nå avsluttet den første uka i modulen og er ivrige etter å gå videre og utføre alle de forskjellige oppgavene som vi har trent på så lenge.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.