Digitale assistenter til astronauter

Torsdag 3. juni 2010 går de seks forsøkspersonene i Mars500 inn i tanken der den simulerte reisen til Mars skal foregå. Der skal den internasjonale besetningen være innestengt i 520 dager for å teste ut menneskelige atferd ved en så lang og krevende romferd som en reise til Mars vil være.

I løpet av forsøket vil mannskapet arbeide og følge de samme rutinene som astronautene på den internasjonale romstasjonen. De skal vedlikeholde utstyr, utføre vitenskapelige forsøk og trene på samme måte som ekte astronauter.

En av arbeidsoppgavene blir å spille dataspill i en halv time annenhver uke. I det ene spillet skal testastronautene lande et fartøy på månen.

I spillet for flere spillere skal mannskapet jobbe sammen for å lage stier med ulik farge. De skal også samarbeide i et system som gjør dem kjent med ulike arbeidsprosedyrer.

Ikke bare moro

Spillingen blir ikke gjort bare for moro skyld. Resultatene blir nøye lagret og dokumentert. Deltakerne må fylle ut detaljerte spørreskjema om hvordan de reagerte, hvor vanskelig de synes det var og hvordan de føler seg etterpå.

Også interaksjonen mellom spillerne, samt ansiktsuttrykk mens de spiller, vil bli tatt opp med kamera og analysert.

 

Informasjonen skal brukes i ESA-prosjektet ‘Mission Execution Crew Assistant’ (MECA). Det skal utvikle datagenererte assistenter som kan gi råd og støtte til astronauter på ferder som skal dypt ut i rommet.

- Under fremtidens lange romferder vil besetningen måtte kunne klare seg selv i mye høyere grad enn tidligere, sier Mark Neerincx ved TNO Human Factors, som leder MECA-prosjektet for ESA.

 

Astronautene må kunne løse komplekse, vanskelige og potensielt livstruende utfordringer. Råd og hjelp fra bakkemannskapet vil være langt unna på grunn av den enorme avstanden til jorda.

Tilpasser kommunikasjonen selv

Det er her de digitale assistentene, eller ePartnere, kommer inn. De kan tilpasses hver astronaut og hjelpe til med å vurdere og analysere situasjonen, gi råd om løsninger og si fra om nye problemer oppstår.

- For å bedre samarbeidet mellom menneske og maskin må ePartnere kunne interagere med mennesker på en meningsfull og intuitiv måte, oppfatte når det skjer endringer i status og tilstand til besetningen, og handle deretter, sier Neerincx.

Om en astronaut er distrahert på grunn av mange oppgaver som må løses samtidig eller holder på å få panikk, vil den digitale assistenten velge den meste effektive måten å kommunisere på, kanskje ved å endre stemmeleie eller ansiktsuttrykk.

Resultatene fra spillingen vil også bli brukt til et prosjekt som utvikler et system som skal holde øye med den mentale helsen til besetningen. Det skal Automatic Mental Health Assistant (AMHA) gjøre ved å spore endringer i den sosiale interaksjonen til mannskapet.

Populær dataspilling

MECA-systemet utvikler seg stadig. Det ble først testet virtuelt. Deretter ble det utprøvd under den 105-dager lange Mars-simuleringen i fjor sommer.

- I dagens versjon bytter mannskapet på å være lærer i treningssystemet, men neste gang vil MECA kunne ta på seg den rollen selv, basert på resultatene fra Mars500, sier Mikael Wolff ved ESAs Software Systems Division.

Dataspillene har vist seg å være populære. Mannskapet under 105-dagers simuleringen av Mars500 spilte det når de hadde fri. Snart kan andre besetninger også få prøve spillene.

MECA-teamet planlegger å teste systemet på Concordia, den europeiske forskningsstasjonen i Antarktis, og ombord på den internasjonale romstasjonen.

MECA-prosjektet ledes for ESA av TNO Human Factors (NL) med Science & Technology BV (NL), OK-Systems (ES) og EADS-Astrium (DE) som partnere. I Mars500 samarbeider MECA med AMHA-prosjektet til Eindhovens Tekniske Universitet (NL).