ESA nyttelast på romferge med forskningsoppdrag

The space shuttle Columbia
Romfergen ble skutt opp 16. januar klokken 16.39 norsk tid
17 januar 2003

ESA PR 05-2003. Europeiske forskere vil benytte vektløsheten til å skaffe seg bedre forståelse av prosesser i medisin, teknologi og vitenskap om bord i den amerikanske romfergen Columbia på STS-107. Romfergen ble skutt opp 16. januar klokken 16.39 norsk tid.

De europeiske forskernes undersøkelser inngår i de omkring 80 som skal utføres i løpet av de 16 dagene Columbia vil være i bane.

7 av 31 nyttelaster om bord kommer fra ESA, og mannskapet skal arbeide døgnet rundt i to skift med eksperimenter som dekker astronauters helse og sikkerhet, utvikling av avansert teknologi, biologi og naturvitenskap.

Romfergeferden er en generalprøve på rutineforskningen som vil bli utført i Den internasjonale romstasjonen. ESA´s deltagelse i STS-107 er resultatet av en bytteavtale med NASA.

Shuttle configuration with Spacehab
Spacehab-seksjonen i romfergens lasterom

”Under bytteavtalen har ESA stilt til rådighet for NASA et Airbus Super Guppy transportfly for frakt av store romstasjonseksjoner i USA. Som motytelse har vi fått anledning til å ha med 450 kg mikrogravitasjonsnyttelast på NASA-romfergeferder”, forklarer Jürg Feustel-Büechl, ESA´s direktør for romfart og mikrogravitasjon.

Seks av de syv ESA nyttelastene skal benyttes til eksperimenter innen biologi og naturvitenskap: APCF (Advanced Protein Crystallisation Facility), ARMS (Advanced Respiratory Monitoring System), Biobox, Biopack, ERISTO (European Research in Space and Terrestrial Osteoporosis) og FAST (Facility for Adsoption and Surface Tension studies).

Biopack
STS-107 mannskapet

Det syvende er en teknologisk demonstrasjon kalt COM2PLEX (Combined 2 Phase Loop Experiment), som skal prøve tre nye varmeoverføringssystemer for termisk regulering av instrumenter i satellitter.

”STS-107 er en meget viktig ferd for Europa. Den bygger på vår erfaring fra Spacelab brukt i romfergen, og vil til syvende og sist danne basis for ambisiøs forskning av lengre tids varighet i romstasjonen”, sier Marc Heppener, sjef for den delen av ESA´s virksomhet som har med bruk av Den internasjonale romstasjonen å gjøre.

Forskning i mikrogravitasjon er viktig blant annet fordi den blottstiller grunnelggende fenomener og prosesser i biologi, fysikk og kjemi.

ARMS equipment
ESA´s ARMS i en treningsutgave av Spacehab

ESA´s vitenskapelige nyttelaster er konsentrert i en trykksatt seksjon kjent under navnet Spacehab. Seksjonen er plassert i romfergens lasterom og forbundet med kabinseksjonen ved en tunnel. Konseptet og teknologien bak Spacehab kommer fra ESA´s Spacelab-program.

Europa har en lang historie når det gjelder deltagelse i romfergeferder for mikrogravitasjonsforskning – fra Spacelab-tiden til den ganske nylige Neurolab.

ESA´s ferdleder Pasquale Di Palermo beskriver STS-107 som ”en verdifull anledning for Europa både til å utføre eksperimenter i rommet og forberede full virksomhet i romstasjonen”.

ESA nyttelastene involverer mannskapet i tallrike aktiviteter – fra ganske enkel oppstart av eksperimentene til alle prosedyrer involvert i operasjonen inklusive, hvis nødvendig, reparasjon.

Astronaut training at ESTEC
Trening med Biopack

For ARMS i særdeleshet er mannskapet del av eksperimentet, og har gjennomgått intens trening for å sikre at det kjenner utstyret og kan utføre de medisinske prøvene på seg selv.

ARMS er i rommet for første gang, og er konstruert for overvåkning av åndedretts- og hjerte-karfunksjonen i mikrogravitasjon. Dermed kan man studere et komplisert system uten påvirkning av gravitasjon, som preger funksjonen på jordoverflaten.

Ved å la fire medlemmer av mannskapet utføre et omhyggelig kontrollert program med fysisk trening og prøverutiner før, under og etter ferden, vil ARMS måle de endringer som oppstår i mikrogravitasjon.

Etter STS-107 ferden vil ARMS bli et viktig forskningsverktøy på bakken – bruk over lang tid vil omfatte en rekke aktiviteter fra utviklingen av nye medisinske diagnose-verktøy som kan hjelpe leger å bestemme fysisk form, endog forutsi sykdom, til rehabilitering ved spesielle sykdomstilfelle.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.