ESAs mest avanserte navigasjonssatellitt skutt opp i kveld

27 april 2008

ESA PR 25-2008 I kveld ble enda et skritt mot virkeliggjørelsen av Europas satellittsystem for global navigasjon tatt. ESAs andre GIOVE-B-satellitt (Galileo In-Orbit Validation Element) hadde en vellykket oppskytning. Satellitten har blant annet med seg det mest nøyaktige atomuret som noen gang har blitt skutt opp.

GIOVE-B-satellitten ble løftet opp til middels høy bane av en Soyuz/Fregat-rakett. Den ble skutt opp fra Baikonur-kosmodromen i Kazakhstan av oppskytningsoperatøren Starsem. Oppskytningen fant sted klokken 04.16 lokal tid den 27. april (kl. 00.16 norsk sommertid). Det øvre Fregat-trinnet utførte en serie med manøvrer for å nå sirkulær bane i en høyde på rundt 23 200 km, vinklet 56 grader i forhold til ekvator. Omlag 3 timer og 45 minutter senere sendte det satellitten trygt ut i bane De to solcellepanelene som genererer elektrisitet til satellitten ble satt i drift kl 05:28 norsk sommertid.

Den 500 kilo tunge satellitten er bygget av en europeisk kontraktørgruppe ledet av Astrium GmbH. Thales Alenia Space utførte integrasjon og testing i Roma. To år etter den svært vellykkede GIOVE-A-ferden, skal denne satellitten fortsette og teste teknologi kritisk for navigasjonsutstyret til Galileo-satellittene i fremtiden.

Tre svært nøyaktige romklokker

I likhet med sin forgjenger har GIOVE-B to små, rubidiumbaserte atomur i reserve. Hvert atomur har en stabilitet på 10 nanosekunder per dag. Men den har også en enda mer nøyaktig last: en passiv hydrogenmaser (PHM), med en stabilitet på mer enn 1 nanosekund per dag. Den er den første i sitt slag som har blitt skutt opp i verdensrommet. Det er nå den mest nøyaktige klokken i bane rundt jorden. To PHMer vil bli brukt som hovedklokker ombord på Galileo-satellittene, med to rubidiumklokker i reserve.

GIOVE-B har også et måleinstrument for stråling som skal kartlegge rommiljøet i Galileo-konstellasjonens høyde. Satellitten har også med seg en laser-retroreflektor for nøyaktig avstandsmåling med laser.

Signalgeneratoren vil gi representative Galileo-signaler på tre separate frekvenser som sendes via en L-bånds fasegruppeantenne. Denne antennen er konstruert for å dekke hele den delen av jordkloden som er synlig under satellitten.

Satellitten styres nå av Telespazios satellittkontrollsenter i Fucino i Italia.

Siste demonstrasjon før Galileo

I tillegg til å demonstrere teknologien, vil GIOVE-B også overta oppgaven til GIOVE-A med å sikre Galileo-frekvensene. Det nærmer seg slutten på driftstiden for den første Galileo-testsatellitten som ble skutt opp i desember 2005.

Etter GIOVE-B vil det neste trinnet i Galileo-programmet være oppskytning av fire operative satellitter. Innen 2010 skal disse validere "Galileo"-delen av rommet og korresponderende bakkestasjoner. Når valideringsfasen i rommet er gjennomført, vil de resterende satellittene bli skutt opp og satt i drift slik at programmet når full driftskapasitet. Det vil si en konstellasjon av 30 identiske satellitter.

“Med den vellykkede oppskytningen av GIOVE-B, er vi i ferd med å fullføre demonstrasjonsfasen for Galileo ”, uttalte ESAs generaldirektør Jean Jacques Dordain i Fucino, der han gratulerte ESA og deres industripartnere. “Det sterke samarbeidet mellom ESA og Europakommisjonen har vært avgjørende for fremdriften i et vanskelig miljø de siste årene. På tross av dette er Galileo allerede en realitet, med to satellitter i bane, viktig arbeid gjennomført på de fire neste (konstruksjonsfasen allerede i gang), og en fullt kvalifisert EGNOS-tjeneste (*) – til nytte og glede for innbyggerne i Europa og resten av verden. I løpet av kort tid vil ESA starte innkjøpsprosessen for hele konstellasjonen utover IOV under EUs ansvar.”

Galileo blir Europas eget globale system for navigasjon ved hjelp av satellitt. Det vil tilby en svært nøyaktig og garantert tjeneste for global posisjonering som er underlagt sivil kontroll. Det vil være kompatibelt med de to andre globale posisjoneringssystemene som finnes i dag, USAs GPS og Russlands GLONASS. Galileo vil gi posisjonsnøyaktighet på meternivå, i sann tid, med uovertruffen integritet.

Galileo vil ha en rekke bruksområder, blant annet navigasjonstjenester og liknende, verdiøkende tjenester for transport via vei, skinner, luft og vann, fiskeri og jordbruk, oljeleting, sivil beskyttelse, konstruksjon, offentlige tjenester og telekommunikasjon.

* Merknad for redaktører: EGNOS (European Gesotationary Navigation Overlay Service). EGNOS er et samarbeidsprogram mellom Den europeiske romorganisasjonen, Europarådet og Eurocontrol. Det består av et nettverk av mer enn 40 enheter over hele Europa som samler inn, lagrer, korrigerer og forbedrer data fra USAs GPS-system. De modifiserte signalene sendes deretter videre via geostasjonære satellitter til brukerterminaler. De gir en posisjonsnøyaktighet på mer enn 2 meter. Til sammenlikning har GPS alene en nøyaktighet på 15 til 20 meter. I tillegg kan EGNOS garantere en signalkvalitet som GPS ikke er i stand til.
 
 
For mer informasjon:
ESA-Kommunikationsabteilung
Referat Medienbeziehungen
Tel.: + 33 (0)1 53 68 72 99

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.