ESAs svenske astronaut Christer Fuglesang i bane

STS-116 ferden ble innledet 10. desember, da Discovery tok av fra NASAs Kennedy-romsenter i Florida, USA, klokken 20.47 lokal tid, eller 02.47 norsk tid. Dette var den første oppskytning av en romferge om natten siden den ble tatt i bruk igjen. Discovery var oppe i bane rundt Jorden etter omkring 8 minutter med motorbruk. Om bord i fartøyet er en besetning på syv personer, inkludert en ESA-astronaut, Christer Fuglesang.

De første fem timene av ferden skal brukes til å klargjøre Discovery for aktiviteter når den er i bane, før soveperioden innledes. Den første hele dagen i rommet vil besetningen utføre en rekke inspeksjoner inne i fartøyet for å sikre at romfergen ikke har lidd noen skade under oppskytningen. Deretter vil Discovery sette kurs mot romstasjonen. Kobling til stasjonen er planlagt å finne sted 11. desember ca. klokken 23:05 norsk tid.

Fuglesang blir tatt imot av kollega og ESA-astronaut Thomas Reiter fra Tyskland om bord i Den internasjonale romstasjonen. Reiter har arbeidet som teknisk medlem av den faste besetningen i romstasjonen siden han ankom - også med fergen Discovery - 6. juli.

STS-116 ferden er den fjerde siden romfergene ble tatt i bruk igjen. Discovery skal levere en ny del til stasjonens tverrgående rammeverk, dessuten forsyninger og utstyr, for eksempel ekstra paneler for å beskytte den russiske serviceseksjonen Zvezda mot mikrometeoroider og romskrap. Besetningen vil også gjennomføre en endring av energiforsyningsnettet og temperaturstyringen på Den internasjonale romstasjonen ved å koble til det nye settet av solpaneler og varmevekslere som ble levert av romfergen Atlantis i september.

Første svenske i rommet

Den svenske partikkelfysikeren Christer Fuglesang ble utpekt til å være en del av ESAs astronautkorps ved det europeiske astronautsenteret i Køln, Tyskland, i mai 1992, og STS-116 er hans første tur i rommet.

I 1995 var han reserve for Thomas Reiter på den 179 dager lange Euromir 95 ferden. Gjennom trening i USA kvalifiserte Fuglesang seg i april 1998 som NASA ferdspesialist, og i oktober samme år ble han tildelt det russiske sertifikatet “retursjef for Sojus”, som kvalifiserer ham til fartøysjef på Sojus med en besetning på tre personer under tilbakevending og landing.

Fuglesangs aktuelle oppdrag i rommet er blitt kalt “Celsius” etter den berømte svenske vitenskapsmannen og astronomen Anders Celsius, som ikke bare oppfant den internasjonale temperaturskalaen som bærer navnet hans, men som også samlet observasjoner om nordlyset og foretok reiser til det nordlige Skandinavia. Hensikten med disse reisene var å foreta målinger som hjalp ham å bekrefte Newtons teori om at Jorden er flattrykt ved polene.

Mekaniker, elektriker, varmetekniker…

Christer Fuglesang vil tilbringe en uke i Den internasjonale romstasjonen og vil delta på to av tre arbeidsøkter utenfor stasjonen planlagt som del av monterings- og omkoblingsoppgavene på Den internasjonale romstasjonen. På dag fire vil han innlede en 6 timers arbeidsøkt utenfor sammen med NASA-astronauten Robert Curbeam for å installere en ny rammeverk-del som skal gjøre det mulig å flytte de først monterte solpanelene fra toppen av Destiny-seksjonen til babord eller venstre side av Den internasjonale romstasjonen. To dager senere vil Fuglesang og Curbeam utføre et like langt opphold utenfor stasjonen; denne gang for å gjennomføre den vanskelige oppgaven med å tilkoble de nye solpanelene og varmevekslerne som er montert på en rammeverk-del levert stasjonen i September.

“Christer deltar i et viktig oppdrag for gjøre stasjonen virkelig brukbar”, sier Daniel Sacotte, ESAs leder for bemannet romfart. Monteringsarbeidene på Den internasjonale romstasjonen går nå fremover, og den planlagte, nye konfigureringen og økningen i strømforsyningen vil være viktige skritt i arbeidet med å forberede stasjonen på å ta imot de to viktigste, europeiske bidragene til dette internasjonale prosjektet: ATV-forsyningsromfartøyet Jules Verne og Columbus-laboratorietBegge oppskytninger skal foregå neste år”.

… men også vitenskapsmann og atlet

I tillegg til “utendørsativitetene” skal Fuglesang gjennomføre en rekke eksperimenter som er utviklet av europeiske forskere for å kartlegge effekten av kosmisk stråling på menneskekroppen, et tema som er av enorm viktighet for forberedelsene til fremtidige, lange ekspedisjoner utenfor jordbane.

ALTEA-eksperimentet vil undersøke virkningen av slik stråling på hjernefunksjonen, kartlegge hvordan strålingen beveger seg gjennom astronautens hjerne mens hjernevirksomheten overvåkes. Et annet eksperiment, Chromosome 2, vil studere virkningen av denne strålingen på menneskelige gener. Akkurat som Thomas Reitervil Christer Fuglesang ha på seg et besetningsdosimeter (EuPCD), som skal måle den kumulerte strålingsdosen han ble utsatt for under oppholdet.

Dessuten vil Fuglesang utføre endel forskningseksperimenter angående stråling i rommet, og, som tidligere svensk nasjonal mester i frisbee, vil han prøve å slå den nåværende rekorden for maksimal tid som frisbeen er over bakken, sannsynligvis en enkel oppgave i vektløshet.

Discovery skal frakobles Den internasjonale romstasjonen på dag 10, med både Christer Fuglesang og Thomas Reiter om bord. Før de returnerer til Jorden, vil Christer Fuglesang lede oppdraget med å plassere tre amerikanske nanosatellitter i bane fra Discovery´s lasterom.

Landingen er satt til dag 13 på Cape Canaverals lange runway.

For mer informasjon, kontakt:

ESAs pressekontor
Tlf.: 0033-153697155
Faks: 0033-153697690