En nær-Mars-opplevelse

Omtrent på samme tid som avstanden er et minimum, passerer ESAs ekspedisjon mot den røde planeten halvveis-flagget på sin vei, i betydningen tilbakelagt strekning langs den planlagte banen. Per første september, mens det farer gjennom rommet med 10.800 kilometer i timen, vil romfartøyet ha tilbakelagt mer enn 242 millioner kilometer, eller drøyt det halve av de totalt 485 millioner kilometerne den bruker på vei til Mars. Merk at tilbakelagt strekning ikke er det samme som avstanden mellom Jorden og Mars.

Kanskje tenker du nå at det måtte da ha vært smartere å kjøre i gang denne ekspedisjonen i dag enn for tre måneder siden, ettersom avstanden er millioner av kilometer kortere. Dessverre er det litt mer plundrete enn som så å planlegge interplanetariske reiseruter – det handler om mer enn bare avstanden i øyeblikket.

Dette skyldes naturligvis at planetene også beveger seg i sine respektive baner. Hvis du vil at romfartøyet ditt skal møte et annet objekt i rommet, må du planlegge oppskytingen slik at objektenes baner krysser hverandrer på ett eller annet punkt i fremtiden. Tenk deg for eksempel solsystemet som en friidrettsbane. Løperne beveger seg rundt deg, mens du står på indre bane. Hvis du ville komme i kontakt med en av løperne, kunne du simpelthen legge i vei og løpe etter. Er du rask og utholdende nok, ville du kanskje ta løperen igjen, men først etter at du har brukt en masse energi og løpt mye lenger enn nødvendig.

Den smartere måten å ta igjen løperen er å rusle rett fra indre bane til et punkt i den løpebanen utenfor. Det er kortere, og du bruker mindre tid og energi på å komme dit. Du beregner gangfarten og retningen slik at du ankommer løpebanen akkurat når løperen passerer. Er du for tidlig, blir du stående og vente. Er du for sen, har du bommet helt – og må vente en hel runde til løperen passerer neste gang.

Av samme årsaker eksisterer det ingen rette streker under reiser i rommet. Alle planeter beveger seg rundt Solen – enten i sirkelformede eller elliptiske baner. For å nå frem til Mars, går Mars Express-sonden nå langs buet bane som gradvis svinger utover for å krysse banen til Mars omtrent seks måneder etter oppskytingen.

Det er ingen tilfeldighet at hele den lille flåten av romsonder som nå er på vei til Mars, ble sendt av gårde innen få uker av hverandre tidligere i 2003. Selv med den relativt korte avstanden mellom planetene, som ville gjøre reisetiden kortere, måtte vitenskapsmennene fortsatt beregne den korteste reiseveien mellom banene til Jorden og Mars. Det virker rimelig at dette vil inntreffe omkring tiden når planetene er nærmest hverandre. Så snart den korteste reiseruten er fastsatt, kan man arbeide seg bakover og beregne de faktiske oppskytingsdatoene.

Mer om passering og opposisjon

Selv om Mars vil være på sitt nærmeste i forhold til Jorden på den 27. august 2003, inntreffer «opposisjon» den 28. august 2003. Astronomer bruker begrepet opposisjon om øyeblikket når Solen, Jorden og Mars danner en rett linje. Ettersom vi er nærmere Solen enn Mars, er dette også tidspunktet når vi passerer Mars i våre respektive baner.

I en avstand på rundt regnet 55.758.006 kilometer fra Jorden vil Den røde planeten være lysere enn Jupiter og alle stjernene på kveldshimmelen, med bare Venus og Månen som lyser sterkere. Du får nok ikke se noe digert rødt lys der oppe, men du vil kunne merke deg den særpregede, rød-oransje fargen til Mars. Amatørastronomer med bra teleskoper vil kunne se noen av planetens karakteristiske trekk, som iskalotten i polregionen, mørke overflatekonturer, og kanskje sågar stormskyer.

Enda så interessant som denne nære passeringen er, vil profesjonelle astronomer ha flere og bedre ting å se frem til. Romsonder i kretsløp rundt planeten har studert Mars, og enkelte fartøyer har til og med landet der. Senere i år vil vår kunnskap om Mars økes mangfoldig når flotiljen av romfartøyer, inkludert ESAs egen Mars Express, nærmer seg Den røde planeten.

Mars Express vil bidra til å svare på spørsmålet om det er eller har vært vann og muligens liv på Mars. Den vil kartlegge Mars under overflaten dessutenoverflaten, atmosfæren og ionosfæren fra sin sbane, og ved eksperimenter som gjøres på overflaten.