Er vi trygge overfor gammaglimt?

Astronomer som bruker ESA´s røntgenobservatorium, XMM-Newton, forsøker nå å finne årsaken til disse spesielle eksplosjonene ut fra røntgenstrålingen som avgis i en dag eller to etter den første eksplosjonen.

Fare for liv?

Likevel fører selve intensiteten i prosessen uvegerlig til spørsmålet om hva som skjer med rommet som omkranser en GRB? For få år siden trodde noen astronomer at et gammaglimt ville kunne utslette alt liv i vertsgalaksen.

Dette synes nå å være et unødig pessimistisk standpunkt, da nyere indikasjoner viser at GRBer fokuserer energien sin i to smale stråler, om lag som et fyrtårn lyser her på Jorden, heller enn å eksplodere i alle retninger som en bombe.

Dette betyr på ingen måte at ikke gammaglimt er farlige. Enkelte teorier vil ha det til at alt som treffes avden smale energistrålen, helt ut til en avstand på om lag 200 lysår, vil bli tilintetgjort.

Har det vært GRBer i vår egen galakse?

Selv om ingen av de sist oppdagede GRBene synes kraftige nok, er hendelser i en fjern fortid en helt annen sak. «Det er en mengde supernovarester i vår galakse, så jeg mistenker at det sannsynligvis har være flere GRBer også», sier ESA-astronomen Norbert Schartel.

Selv om astronomene ennå ikke har registrert noen virkelig nærgående GRBer, kan de allerede ha plukket opp de aller mest fjerntliggende. ESAs gammaobservatorium, Integral, fortsetter å samle inn verdifulle data om GRBer på daglig basis, men i fjor registrerte XMM-Newton den avtagende ettergløden av røntgenstråler som ledsaget en gammastråleeksplosjon.

Da Schartel og samarbeidspartnere analyserte resultatene, fant de at røntgenstrålene inneholdt «fingeravtrykk» av gass som lyste som en røntgenstråleekvivalent av et neonlys.

Sammenheng mellom GRBer og stjerner som eksploderer

Dette var det første tilfellet av solide bevis for at GRBer var knyttet til stjerner som eksploderer, på samme måte som supernovaer. Nå har XMM-Newton fanget inn en ny etterglød av røntgenstråler som viser tilsvarende egenskaper, og styrker tilknytningen.

Ved å bruke disse dataene og oppdagelsen av synlige gammastråleeksplosjoner fra NASA/ESAs Hubble-romteleskop, har astronomer nå satt sammen et bilde av hva som skjer.

Det synes som om eksplosjonen til stjernen er bare det første stadiet. Gammastråleeksplosjonen oppstår senere, men om det handler om timer, dager eller uker etterpå er så langt ikke kjent. Gammastråleeksplosjonen inntreffer når kjernen i den eksploderende stjernen blir til et sort hull, og røntgenstrålene frigjøres når GRB-sjokkbølgen kolliderer med gassene som ble kastet ut ved stjernens opprinnelige eksplosjon.

Utgjør gammaglimt en risiko for oss?

Ett interessant spørsmål gjenstår om hvorvidt vi en dag kan bli tilintetgjort av en gammastråleeksplosjon i nærheten? Svaret er nei; selv om GRBer registreres nærmest daglig, spredt rundt i hele universet, er det ytterst lite sannsynlig. Det finnes ingen stjerner innen en avstand på 200 lysår fra Jorden av den typen som kan tenkes å eksplodere som en GRB, så vi venter ikke å kunne bivåne en slik hendelse på nært hold.

Likevel vet vi at ESAs vitenskapelige studier av disse fascinerende – og ikke så rent lite skremmende – kosmiske fenomenene vil fortsette i mange år fremover.