Europas kandidater til Mars500 tatt ut

De fire europeiske kandidatene
25 mars 2010

De fire europeiske kandidatene til en 520 dager lang simulert reise til vår røde naboplanet er nå tatt ut. To av dem får bli med på eksperimentet Mars500. Det blir den ultimate prøven på fysisk og psykisk utholdenhet.

De fire som nå har sjansen til å fylle de to europeiske plassene på Mars500 er: Romaine Charles (født 1979) fra Frankrike, Jerome Clevers (født 1981) fra Belgia, Arc’hanmael Gaillard (født 1976) fra Frankrike og Diego Urbina (født 1983) fra Colombia og Italia. (Du kan lese mer om dem i menyen til høyre.)

De fire europeiske kandidatene begynte å trene til Mars-simulasjonen allerede 24. februar sammen med sine russiske og kinesiske kolleger. Senere vil to fra Europa, tre fra Russland og en fra Kina bli tatt ut som mannskap på den 500 dager lange Mars-simulasjonen.

Forsøket vil vare like lenge som en tur til vår røde naboplanet faktisk vil ta: 250 dager for å nå Mars, 30 dager på overflaten for å gjøre undersøkelser, og 240 dager hjem. En reise på i alt 520 dager.

En ferd til Mars vil by på mange teknologiske utfordringer. Likevel er kanskje den menneskelige faktoren det aller største spørsmålet knyttet til en slik reise.

Kan mennesker overhodet klare en romferd som varer i mer enn ett og et halvt år, i et lukket miljø under konstant stress, isolert fra familie og venner på jorda, sammen med de sammen menneskene, dag ut og dag inn?

Tredje fase av eksperimentet

Simonetta Di Pippo and Martin Zell at the press conference
Simonetta DiPippo, ESAs direktør for bemannet romfart

Den 520 dager lange isolasjonstesten er en del av Mars500-eksperimentet som begynte i 2007. Den første fasen ble utført i november 2007. Da ble en 14 dager lang simulering utført for å teste de eksperimentelle fasilitetene og prosedyrene.

Fase 2 foregikk i 2009. Den 31. mars ble fire russiske og to europeiske testastronauter stengt inne i simulasjonen i 105 dager. Under simuleringen bodde mannskapet i en lukket boenhet med liten plass og begrensete mengder og typer mat.

Kommunikasjon med kontrollsenteret var kun mulig via internett. Det skjedde med en 20 minutter lang forsinkelse, slik det vil være under en ferd til Mars på grunn av den lange avstanden mellom fartøyet og jorda.

Mannskapets fysiske, medisinske og psykologiske tilstand ble hele tiden overvåket.

Bor som astronautene på romstasjonen

Testing a Martian version of the Orlan spacesuit
En ombygget romdrakt for Mars-simuleringen

Alle kandidatene har blitt valgt ut etter de samme strenge kravene som astronauter, og kom med på bakgrunn av sin utdannelse, arbeidserfaring, helse og sosiale vaner. Samtlige snakker både engelsk og russisk og har bakgrunn fra medisin, biologi, ingeniørstudier og informasjonsteknologi.

Etter 250 dager ”i rommet” vil mannskapet bli delt. Tre av dem vil simulere en landing på overflaten på Mars, mens tre må være igjen i ”romskipet”. Mannskapet som ”lander” vil bevege seg utenfor landingsenheten i modifiserte romdrakter.

All maten som testastronautene kan spise vil være i ”romfartøyet” fra starten. De må selv rasjonere ut maten over tid. Maten vil være den samme som mannskapet på den internasjonale romstasjonen spiser. Også arbeidsoppgavene vil være av den samme typen som på utposten i rommet.

Det vil si vedlikehold og reparasjoner av romfartøyet, vitenskapelige eksperimenter og daglig trening. De vil følge en syv dagers uke med to dager fri, unntatt når spesielle forhold eller nødsituasjoner blir simulert.

Høyere konfliktnivå ved isolasjon

Mars500 experiment facility in Moscow
Fasilitetene i Moskva

Under 105-dagers forsøket skulle den siste tredjedelen simulere en periode med høy grad av autonomi. I denne fasen hadde besetningen blant annet minimal mulighet til å kommunisere med kontrollrommet.

- En reaksjon på dette syntes å være at konfliktnivået og spenningene innad i besetningen økte, sier Gro Mjeldheim Sandal, professor i psykologi ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen. Hun leder et av forskningsprosjektene som skal gjennomføres under Mars-simuleringen.

Dette ser psykologiprofessoren i sammenheng med at astronautene har en tendens til å rette sine frustrasjoner mot personell utenfor besetningen, ofte bakkemannskapet. Når denne muligheten forsvinner kan det se ut som at trykket internt stiger.

Mange psykologiske belastninger

Et annet spørsmål er om langvarig isolasjon bidrar til at besetningsmedlemmene blir likere i hvordan de løser oppgaver og i motivasjon. Forskerne er bekymret over at isolerte besetninger over tid kan utvikle en form for "tunellsyn", slik man har sett blant annet under militæroperasjoner. Det kan bli en sikkerhetsrisiko under langvarige ferder i rommet.

- Heldigvis fant vi ingen indikasjoner på dette under det innledende isoleringsforsøket, men det er mulig at en slik effekt først blir tydeligere når varigheten blir lengre, sier Sandal. Mars500 vil her komme til å gi særdeles viktig informasjon.

Romain Charles, Jerome Clevers, Arc’hanmael Gaillard, Diego Urbina

Det er liten tvil om at besetningen vil bli utsatt for mange psykologiske belastninger. I likhet med astronautene i rommet må de følge et stramt og detaljert tidsskjema. Mange arbeidsoppgaver må koordineres med andre medlemmer av besetningen og vi vet at dette kan være konfliktskapende.

- Monotoni, kjedsomhet og mangel på sosial variasjon vil sannsynligvis være noe av det de vil oppleve som utfordrende, avslutter Sandal.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.