Europas laboratorium i rommet klar for oppskytning

Columbus blir Europas forskningslaboratorium i rommet
5 februar 2008

Columbus, Europas forskningslaboratorium i rommet, er nå klar til å skytes opp med romfergen Atlantis. Oppskytningen er satt til 7. februar 2008, klokken 20.45, europeisk tid. Det skjer fra Kennedy Space Center i Florida i USA. Et norsk logistikksystem skal hjelpe til å vedlikeholde laboratoriet.

Europas forskningslaboratorium i rommet

Columbus blir Europas forskningslaboratorium i rommet. Det vil gi europeiske forskere muligheten til å utføre sine egne vitenskapelige forsøk i det høyst spesielle miljøet som finnes i rommet. Forsøkene som skal utføres her kan gi banebrytende resultater på flere felt.

Laboratoriet blir en permanent del av Internasjonale Romstasjonen (International Space Station, ISS). Dermed kan forsøk utføres over lang tid, noe som muliggjør flere og andre typer forsøk enn det som hittil har vært aktuelt.

Columbus representerer den ene av to store europeiske satsinger innenfor bemannet romfart. Den andre er Fartøyet for Automatisert Transport, Jules Verne ATV (Automated Transfer Vehicle), som skal skytes opp i slutten av februar eller begynnelsen av mars. Også ATV skal til ISS. Der skal den levere forsyninger til romstasjonen og ta med seg avfall tilbake til jorden.

Klar for forsøk

Columbus blir Europas forskningslaboratorium i rommet
Slik ser Columbus ut på innsiden

Columbus har fem ferdigmonterte kabinett hvor avanserte vitenskapelige eksperimenter skal utføres. Kabinettene er utstyrt for forsøk innenfor biologi, human fysiologi og fysikk. Siden kabinettene er ferdig montert i Columbus, er laboratoriet klart til bruk fra første stund.

Hvert kabinett har sitt eget videokamera, dataanlegg og lufttilførsel. Forsøkene kan utføres både automatisk, halvautomatisk og manuelt. Manuelle eksperimenter kan foretas av astronauter ombord på ISS eller blir styrt fra jorden.

Det er også mulig å montere forsøk på utsiden av Columbus, slik at forsøk kan utføres direkte i det atmosfæreløse vakumet, den ekstremt lave temperaturen og den høye strålingen i rommet.

Biolab

Biolab er Columbus’ biologiseksjon. Her finnes utstyr til vitenskapelige eksperimenter på alt fra mikroorganismer, til celler, vevskulturer og små planter. De største organismene som kan få plass i Biolab er små, virvelløse dyr som bananfluer (Drosophila melanogaster) og rundormer (nematoder).

Hovedformålet med å utføre biologiske eksperimenter i rommet er å undersøke hvilken rolle gravitasjon spiller for biologiske prosesser, fra enkeltceller til hele organismer. Gravitasjon kan nemlig ha svært stor betydning for både utvikling og vedlikehold av celler.

European Physiology Modules

Det er svært viktig å vite hva som skjer med menneskekroppen under opphold i et så fremmed miljø som rommet. For å undersøke dette, har Columbus en egen seksjon for medisinske forsøk.

European Physiology Modules (EPM) skal hovedsakelig undersøke effekten av lange opphold i rommet. Denne kunnskapen vil ha stor betydning for fremtidige romoppdrag. Forsøkene her kan også gi ny informasjon om blant annet osteoporose, muskelsvinn, balansesansen og aldringsprosessen. Dette vil være nyttig også på jorden.

Fluid Science Laboratory

Fluid Science Laboratory er Columbus' hylleseksjon for forsøk in
Fluid Science Laboratory er Columbus' hylleseksjon for forsøk innenfor fysikk og materialvitenskap

Det vektløse miljøet i rommet byr også på overraskelser når det gjelder oppførselen av ulike forbindelser og materialer. Kanskje vil man kunne fremstille materialer i rommet som det aldri ville vært mulig å lage på jorden.

Derfor har forsøk innenfor materialvitenskap og fysikk i rommet svært stort potensiale og anvendelsesvidde. Slike forsøk skal utføres i Columbus’ Fluid Sience Laboratory (FSL). Her skal fysikerne studere hva som skjer med blant annet sedimentering, lagdeling og væsketrykk i ulike materialer i mikrogravitasjon.

I tillegg har Columbus et kabinett for diverse ulike eksperimenter (European Drawer Rack, EDR). Det femte kabinettet (European Transport Carrier, ETC) skal hovedsakelig brukes til oppbevaring av eksperimenter før de sendes til og fra jorden. Senere vil fem nye kabinett legges til.

Norsk logistikksystem for vedlikehold

Romfergen Atlantis
Romfergen Atlantis

Columbus er ment å ha en levetid på rundt ti år. Skal det avanserte laboratoriet vare så lenge, må det vedlikeholdes.

Norske Marintek, som er delvis eid av SINTEF, har vært med på å lage et spesielt logistikksystem for planlegging og oppfølging av vedlikeholdet på Columbus. Marintek er i tillegg også med i driftsorganisasjonen for logistikkstøtten.

"Systemet er ikke bare et system for planlegging av vedlikehold. Det er også en modell for oppfølging og understøtting av vedlikeholdet,” sier Harald Sleire ved Marintek. Han er en av dem som har vært med på å utvikle logistikksystemet til Columbus.

”Man kan nemlig følge hele prosessen, med kontroll og dokumentasjon av vedlikeholdet som skal eller har blitt utført,” sier Sleire.

Marintek har tidligere stått for vedlikeholdslogistikk til offshore-industrien. Offshore-industrien har flere likheter med romfart. Begge foregår i vanskelig tilgjengelige og ugjestmilde miljøer. Det koster mye og krever nøye planlegging å frakte personell og utstyr til og fra installasjonene både offshore og i rommet.

Kunnskapen fra offshore-industrien var derfor svært nyttig da logistikksystemet for vedlikehold av Columbus ble utviklet. Men utviklingen av dette systemet har også en spin-in effekt, som kan brukes i den industrien idéene opprinnelig kom fra.

"Forberedelsene til vedlikeholdet av Columbus har allerede gitt oss mye verdifull kunnskap som vi vil ta med oss tilbake til offshore-industrien," avslutter Sleire.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.