Europas nnye MetOp-værsatellitt plassert i polar bane

MetOp launch
19 oktober 2006

ESA PR 38-2006. I 28 år har Europa drevet de berømte Meteosat-værsatellittene i geostasjonær bane. I dag fikk de selskap av den første i en helt ny generasjon meteorologiske satellitter. MetOp er konstruert for å overvåke atmosfæren på nærmere avstand fra en lav jordbane, og vil levere informasjon som vil forbedre globale værprognoser og vår forståelse for klimaendringer.

Som den første av tre satellitter som er utviklet gjennom et samarbeid mellom ESA og den europeiske organisasjonen for metereologiske satellitter (EUMESAT), ble MetOp-A skutt opp fra Baikonur i Kasakhstan ved hjelp av en russisk Soyuz 2/Fregat-rakett under ledelse av det euro-russiske selskapet Starsem.

På sitt første operative oppdrag ble Soyuz 2-bæreraketten skutt opp klokken 17.28 norsk tid med den 4093 kg tunge satellitten i en nyttelastkapsel med en diameter på 4,1 m av omtrent samme type som Ariane 4 benytter. Soyuz 2 er det nyeste medlemmet i den nesten 50 år gamle Semyorka-rakettfamilien, og vil bli skutt opp fra Fransk Guyana fra 2008 og fremover.

Ca. 69 minutter etter oppskytingen ble det øvre Fregat-trinnet utløst, og den første MetOp-satellitten ble plassert i en sirkulær bane i en høyde av 837 km over Kerguelen-øyene i det sørlige Indiahavet.

Med en lett retrograd inklinasjon på 98,7° innebærer denne banen at MetOp-A vil kretse rundt Jorden fra pol til pol, og den vil krysse ekvator samme lokale klokkeslett hver gang, dvs. klokken 9.30. Denne typen bane, som kalles «solsynkron» gjør at satelliten vil kommet tilbake til nesten alle punkter på jordoverflaten under lignende sollysforhold nesten hver dag.

Satellitten kontrolleres nå fra ESAs europeiske romoperasjonssenter (ESOC) i Darmstadt i Tyskland, og har satt opp sine solcellepaneler. I løpet av de nærmeste dagene vil de første tekniske kontrollene av systemene bli utført, og antennene vil bli stilt inn. 22. oktober skal satellitten etter planen overleveres til EUMETSAT, som skal sette den i full drift og gjennomføre rutineoperasjonene.

MetOp-A vil utgjøre romsegmentet av EUMETSATs polarsystem (EPS), som er utformet for å samle inn atmosfære- og miljødata for å supplere de hemisfæriske undersøkelsene som utføres fra geostasjonær bane via Meteosat-systemet. EPS skal administreres i samarbeid med det amerikanske polarsatellittsystemet (POES), som drives av NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) i USA. Mens NOAA-satellittene er plassert i en «ettermiddagsbane» (dvs. at de krysser ekvator om ettermiddagen lokal tid), skal MetOp utføre oppgavene i en «morgenbane».

Den mest komplette atmosfæresonden som er bygget

For å utføre sitt ambisiøse oppdrag har MetOp-A en omfattende nyttelast av fjernsensorteknologi, som består av en ny generasjon avanserte europeiske instrumenter, samt et sett «tradisjonelle» instrumenter fra USA, som ligner utstyret om bord i dagens NOAA-satellitter.

Den franske romorganisasjonen CNES har utviklet IASI-instrumentet (infrarødt interferometer for atmosfæreskanning), som vil utføre målinger via mer enn 8000 kanaler for å generere ekstremt nøyaktige vanndamp- og temperaturprofiler som grunnlag for numeriske værprognosemodeller. Måleresultatene vil bli supplert med målinger fra de tradisjonelle amerikanske instrumentene og fra MHS-instrumentet (mikrobølgefuktighetssensor), et radiometer med fem kanaler som er utviklet for EUMETSAT, men som etter planen også skal installeres i fremtidige NOAA-satellitter.

GOME-2 observation principle
GOME-2

Andre generasjon av det globale ozonovervåkingseksperimentet GOME-2 er utviklet i fellesskap av ESA og EUMETSAT. Dette er en forbedret versjon av et skannespektrometer som allerede er i bruk på ERS-2, og som er konstruert for å søke etter konsentrasjoner av ozon og andre sporgasser i atmosfæren.

ASCAT (avansert scatterometer) er et annet ESA/EUMETSAT-instrument som har vært mye brukt i ERS-programmet. Denne avanserte C-båndradaren vil måle vindhastigheter og vindretninger over havoverflaten, også dette som grunnlag for numeriske værprognosemodeller, men vil i tillegg samle inn informasjon om is, snø og jordfuktighet.

GRAS (GNSS-mottaker for atmosfæreskanning) er et helt nytt instrument som er utviklet av ESA og EUMETSAT. Dette vil bli brukt til okkultasjon av satellittnavigasjonssignaler gjennom atmosfæren for å generere temperatur- og fuktighetsprofiler i atmosfæren.

IASI observations
IASI

NOAA-utviklede instrumenter er blant annet: et tredjegenerasjons avansert radiometer med svært høy oppløsning (AVHRR-3) for skanning av skydekket samt havflater og landområder over hele verden, to avanserte mikrobølgesensorenheter med 15 kanaler (AMSU/A) for skanning av temperaturprofiler i atmosfæren, en fjerdegenerasjons sensor for infrarød stråling med høy oppløsning (HIRS) samt et instrument av samme type som IASI-interferometeret med 20 kanaler, som vil bidra til å evaluere data som samles inn av det europeiske instrumentet og fungere som en reserveløsning etterpå.

MetOp-A har også et avansert Argos-datainnsamlingssystem, levert av CNES, som finner og kommuniserer med faste eller mobile automatiserte stasjoner, to søke- og redningssystemer, levert av henholdsvis den kanadiske romorganisasjonen og CNES for å støtte det internasjonale Cospas-Sarsat-nettverket ved å registrere og videresende nødsignaler samt en USA-produsert rommiljøovervåker (SEM-2), et spektrometer som overvåker strømmene av ladede partikler i rommet.

Mer nøyaktige værprognoser

MetOp er program for operative, meteorologiske satellitter på linje med Meteosat, og prosjektet ble startet i 1992. ESAs bidrag til prosjektet administreres via Earth Watch-delen av ESAs Living Planet-program. ESA har ansvaret for utviklingen av satelliten og samordningen av tredjepartskomponentene. Denne rollen innebærer at ESA har finansiert det meste av byggingen av selve satellitten i forbindelse med den første oppskytingen. EUMETSAT har ansvaret for driftssystemet, og finansierer utviklingen av bakkesystemet, senere satellitter, bærerakettene og den operative driften.

Tre satellitter er bestilt fra en industrigruppe ledet av EADS Astrium. Satellitten, som settes sammen i Toulouse i Frankrike, er basert på ESAs Envisat og de franske Spot 5-satellittene, og inneholder avansert utstyr for fleksible arbeidsoppgaver. Den kan operere i over 36 timer uten tilsyn, og har en datalagringskapasitet på 24 Gbit.

SvalSat Station in Svalbard
Svalbard

MetOp-satellittene vil kretse rundt Jorden ca. 14 ganger per døgn og samle inn data som blir lastet ned til bakkestasjonen EPS Command & Data Acquisition (CDA) på Svalbard. På grunn av CDA-stasjonens nordlige beliggenhet (78°N) vil den være synlig for MetOp hver gang satellitten passerer Arktis.

Data som samles inn fra MetOp, vil bli sendt til EUMETSATs anlegg i Darmstadt for viderebehandling og distribusjon. I tillegg vil enkelte polarsystemdata bli kringkastet i sanntid direkte til meteorologiske organisasjoner hver gang satellitten er synlig for aktuelle mottaksstasjoner.

Takket være den avanserte nyttelasten og kringkastingsfunksjonene vil MetOp være i stand til å oppdage og rapportere alvorlige, lokale værforhold på et tidlig stadium, for eksempel kraftige tordenvær, som ikke kan observeres fra en geostasjonær bane. På den måten vil satellitten gjøre det mulig å sende ut værvarsler mye tidligere enn i dag.

«Jeg vil gjerne gratulere venner og samarbeidspartnere i EUMETSAT, NOAA, CNES, Starsem, den europeiske romindustrien og det internasjonale meteorologiske samfunnet med denne vellykkede oppskytingen », sa ESAs generaldirektør Jean-Jacques Dordain. «Som de to Meteosat-generasjonene, er dette programmet mer enn et eksempel på vellykket internasjonalt samarbeid.

«Det er også et eksempel på hvilken uvurderlig nytteverdi romforskningen har for alle mennesker. Informasjonen fra MetOp-A og de andre satellittene i prosjektet vil legge en ny dimensjon til vår kunnskap om Jordens atmosfære og klima. Denne informasjonen vil ikke bare gjøre værvarslingen i Europa og resten av verden mer nøyaktig. Den vil også skape et vitenskap felleskap som vil utvikle mer avanserte klimamodeller, slik at vi kan forstå klimaendringene bedre og skape en bedre internasjonal klimapolitikk.»

For mer informasjon, kontakt:

ESA Media Relations Division
Tlf: +33(0)1.53.69.7155
Faks: +33(0)1.53.69.7690

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.