Ferievær på Mars

I løpet av levetiden på fire år kommer Mars Express til å sende data som vil gjøre det mulig å videreutvikle de nyeste datamaskinmodellene for Mars-klimaet. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot skyer, dis, støvvirvler og stormer i forsøk på å forklare klimaendringer på Mars nå og tidligere, dessuten gjøre oss bedre i stand til å planlegge fremtidige ferder.

ESA-forskere er alt i arbeid med sikkerhetsaspektet og med grunnlaget som vil fortelle fremtidige oppdagelsesreisende om hva slags vær de kan vente. Forskerne har utviklet en global atmosfærisk sirkulasjonsmodell for Mars etter samme retningslinjer som modellene benyttet for å lage værmeldinger her på Jorden. Værdata sendt av Mars Express vil hjelpe oss å perfeksjonere værvarslene for Mars.

Denne vinteren vil været minne om Jordens, men temperaturen blir lavere. Beagle 2 kommer til å oppleve kalde, skyete morgener og kjølige, disige ettermiddager. Noen av skyene kan bestå av vannis-krystaller, men for de fleste er hovedbestanddelen krystaller av karbonioksid-is, eller tørris. Temperaturen kommer ned i under minus 125 grader, men siden det ikke er nok fuktighet i atmosfæren til å produsere særlige mengder sne, vil Beagle 2 ikke oppleve noen ”White Christmas”.

En av de viktigste undersøkelsene som skal gjennomføres av Mars Express er knyttet til atmosfæriske sirkulasjonsprosesser og atmosfærens sammensetning. Instrumentene vil også lete etter vann – fra like under overflaten til de øvre lag av atmosfæren. ESA-forskerne håper at instrumentene i Mars Express vil finne vann under overflaten og kanskje gi svar på om det noen gang har vært liv på Mars.

Som Jorden har også Mars en sommer, men den er svært ulik vår siste sommer med hetebølger – de høyeste temperaturene kommer knapt opp i 0 grader. Om natten kryper gradestokken ned i minus 80 grader, som kan sammenlignes med temperaturene i Antarktis omvinteren.

Men sommertemperaturene smelter karbondioksid-isen i polkalottene, og atmosfæren blir tykkere. Dette hever den vanlige luft-tettheten omtrent til nivået i jordatmosfæren ved 25 000 m, der bare enkelte forskningsfly kan bevege seg.

Selv denne atmosfæren er for tynn til å beskytte oss mot stråling fra rommet – ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling, dessuten partikkelstråling av protoner og elektroner. På denne tørre, kalde kloden vil ferierende altså ha en annen type vær å bekymre seg om.

I motsetning til Jorden, som befinner seg i et beskyttende magnetfelt kalt magnetosfæren, har ikke Mars et globalt magnetfelt som kan beskytte mot solare flares og kosmisk stråling. Solare protoner utgjør den største trusselen, fordi de ioniserer molekyler de treffer på. Dette kan være svært skadelig når de trenger gjennom mennesker, og de utgjør en langtids-helserisiko.

Forskerne vet ennå ikke hvorfor Mars´ magnetfelt forsvant for omkring 4 milliarder år siden. Senere har den solare vinden gradvis erodert Mars-atmosfæren, slik at den i dag har et overflatetrykk på under 1 prosent av Jordens.

Med strålingsfare, vevskader og solforbrenning høres ikke Mars ut som noe ideelt feriested. Du kan la paraplyen være hjemme, men husk å ta med strålingsmåleren!