Fjorder og breer - Norge sett fra rommet

16 februar 2010

Dette Envisat-bildet viser vestkysten av Norge dekket av snø og is. Norge er det nordligste landet i Europa, og er kanskje aller mest kjent for fjordene som strekker seg langt innover i landet. Noen av fjordene er synlige på bildet som mørke forgreininger.

Under forrige istid gravde både is og elver ut dype daler i fjellene i Norge. Etter hvert som klimaet endret seg og ble varmere, ble disse dalene fylt med saltvann fra kysten, og ble til fjorder. Flere av fjordene er overraskende dype og kan strekke seg mer enn tusen meter under havoverflaten.

Sognefjorden (midt i bildet) er Norges lengste og dypeste fjord. Den er 205 kilometer lang og når på det dypeste helt ned til 1308 meter. Gjennomsnittsbredden på hovedarmen er 4,5 kilometer. Den eneste fjorden i verden som er større enn Sognefjorden er Scoresby Sund på Grønland.

Sør for Sognefjorden ligger Hardangerfjorden, Norges nest største og verdens tredje største fjord. Den er 179 kilometer lang og mer enn 800 meter dyp.

Isplaneten Hoth i Star Wars

Ikke all isen smeltet da klimaet ble varmere under forrige istid. Deler av fjellene i Norge er fortsatt dekket av isbreer. I dag utgjør de et areal på mer enn 2600 kvadratkilometer.

Her finner vi Europas største isbre, Jostedalsbreen. Den ligger nord for Sognefjordens innerste fjordarmer.

Hardangerjøkulen er den sjette største isbreen i Norge, og befinner seg øst for Hardangerfjordens nordligste indre arm. Her ble utendørsscenene fra isplaneten Hoth tatt i filmen Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake.

Vert for ESAs Living Planet Symposium

Med sin lange kystlinje og rene fjorder, nyter Norge gode forhold for fiskeoppdrett. I dag finnes mer enn 800 oppdrettsanlegg langs kysten, og fisk er Norges tredje viktigste eksportprodukt etter olje/gass og metall. Norge er verdensledende når det gjelder oppdrett av atlanterhavslaks.

Nord for Hardangerfjorden ligger Bergen, som er vert for ESAs forskningskonferanse Living Planet Symposium fra 28. juni til 2. juli 2010 (tidligere kalt Envisat Symposium).

Nesten 1000 forskere og brukere av satellittdata vil delta på konferansen, hvor de vil presentere nye resultater og sammenlikne funn fra forskningsaktiviteter som bruker data fra ESAs Envisat, ERS-2, Earth Explorers og Third Party Mission satellitter.

Bildet ble tatt av Envisats Medium Resolution Imaging Spectrometer (MERIS) den 9. februar 2010, i høy oppløsning for å gi en romlig oppløsning på 300 meter per piksel.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.