Første drivhusgass-animasjon produsert med data fra Envisat SCIAMACHY

Betydningen av å redusere utslippet av disse ‘antropogeniske’, eller menneskapte, gassene, ble nylig understreket da EU-ledere vedtok å redusere utslippet av drivhusgasser med minst 20 prosent frem til 2020 i forhold til 1990-nivåene. Et annet eksempel på hvor viktig det er å bekjempe global oppvarming, er at Storbritannia i forrige uke ble det første landet som foreslår å lovfeste en reduksjon i utslippet av slike gasser.

Grundig overvåking er viktig for å nå målene, og rombaserte instrumenter er nye verktøy som bidrar til dette. SCIAMACHY-instrumentet (Scanning Imaging Absorption Spectrometer for Atmospheric Chartography) er for eksempel den første rombaserte sensoren som kan måle de viktigste drivhusgassene nøyaktig helt ned til jordoverflaten. Det man gjør er å observere spekteret av sollys som passerer gjennom atmosfæren ved hjelp av ‘nadir’-observasjonsteknikk.

Dr. Michael Buchwitz og Oliver Schneising fra instituttet for miljøfysikk (IUP) ved Universitetet i Bremen,under ledelse av professor Dr. John P. Burrows, produserte disse kartene på på basis av SCIAMACHY-observasjoner fra 2003 til 2005.

Selv om karbondioksid er den viktigste drivhusgassen, er metanmolekyler 20 ganger mer effektive enn karbondioksidmolekyler når det gjelder å holde på varmen. Utslipp av metan – den nest viktigste drivhusgassen – kan dessuten øke betydelig i fremtiden på grunn av den globale oppvarmingen dersom metan frigjøres når nåværende permafrostområder tiner.

Ny informasjon om metan bekrefter også resultatene fra en annen studie, som Institutt for miljøfysikk (IUP) ved Universitetet i Heidelberg utførte i 2005 i samarbeid med Det meteorologiske instituttet i Nederland (KMNI). Denne studien viste at metanutslippet over tropiske regnskoger var større en ventet, noe som ikke samsvarte med modellsimuleringer fra samme periode.

«Ved å sammenligne modellresultatene med satellittobservasjoner (forutsatt at de fleste avvik hovedsakelig skyldes hull i kunnskapene som er brukt i modellen), blir modellen kontinuerlig justert for å samsvare så nøyaktig som mulig med satellittobservasjonene,» sa Buchwitz. «Basert på dette, forbedrer vi hele tiden modellen og vår kunnskap om naturen.»

Data fra SCIAMACHY sendes til PROMOTE, en GMES-tjeneste for atmosfæreforhold som leverer veiledende tjenester til sluttbrukere. Tilbakemeldinger fra disse brukerne hjelper forskerne ved Universitetet i Bremen med å forbedre algoritmen ytterligere, noe som er viktig for å nå et presisjonsnivå på 1 prosent. Dette kreves for at SCIAMACHY skal kunne hente informasjon om drivhusgasskilder og -konsentrasjoner.

Buchwitz og hans kolleger brukte SCIAMACHY-data fra samme periode for å kartlegge forekomster av karbondioksid, som både produseres naturlig og ved menneskelige aktiviteter, for eksempel forbrenning av fossilt drivstoff.

Som med metan er det store hull i kunnskapen om kildene til karbondioksid, for eksempel om branner, vulkansk aktivitet og stoffskiftet hos levende organismer, og om naturlige konsentrasjoner, for eksempel over land og hav.

Bedre forståelse for parametrene som påvirker karbonsyklusen, gjør forskere bedre i stand til å forutse klimaendringer og overvåke internasjonale avtaler om begrensninger i utslippet av drivhusgasser. Et eksempel på slike avtaler er Kyoto-protokollen, som omhandler reduksjon i utslippet av seks drivhusgasser, blant annet metan og karbondioksid.

Klimaendringer er den alvorligste miljøtrusselen som verden står overfor i dag, og en en rekke studier og data om drivhusgasser vil bli presentert under Envisat-symposiumet i Montreux i Sveits fra 23. til 27. april 2007.