Første satellittkart over ammoniakkutslipp
Målinger fra den europeiske satellitten MetOp har blitt brukt til å lage det første kartet over verdens ammoniakkutslipp. Det viser at dagens ammoniakkregnskap er unøyaktige. Nye områder med høye utslipp er også påvist.
Utslipp av ammoniakk bidrar til en mengde miljøproblemer som forsuring av landjord, reduksjon i biodoversitet og dannelse av svevepartikler i atmosfæren. Svevepartikler mistenkes å forårsake astma og andre helseplager.
Men på tross av dette er det mange usikkerheter omkring mengden ammoniakk som slippes ut globalt.
Å kartlegge ammoniakkutslipp er nemlig ikke lett. Ammoniakk forblir kun i kort tid i atmosfæren.
I stedet reagerer gassen med syrer som salpetersyre (HNO3) og svovelsyre (H2SO4). Dette danner ammoniakkholdige aerosoler som kan påvirke klimaet.
Høyere og mer enn forventet
Lieven Clarisse og Pierre Coheur ved Universitetet i Brüssel, Cathy Clerbaux ved det franske Vitenskapelige Forskningssenteret (CNRS), og kolleger, har utviklet en metode som brukes sammen med MetOps instrument Infrared Atmospheric Sounding Interferometer (IASI) for å kunne se det kjemiske fingeravtrykket til ammoniakk.
Forskerne har sammenliknet kart over ammoniakkutslipp i løpet av et år med nye modeller av atmosfæren.
De har funnet unøyaktigheter i dagens ammoniakkregnskap og oppdaget områder med spesielt høye utslipp over hele verden.
Daler og branner
De fleste stedene med store mengder ammoniakk finnes i landbruksområdene i Europa, Nord-Amerika og Asia. Dette er som forventet.
Men målingene fra daler med mye landbruk, som Po-dalen i Italia, Fergana-dalen i Uzbekistan og Snake River Valley i Idaho i USA hadde høyere verdier enn det som står i dagens ammoniakkregnskap.
I tillegg fant forskerne kilder til ammoniakkutslipp i Sentral-Asia som ikke finnes i noe regnskap.
Områder som stod i brann slapp også ut mye ammoniakk. For eksempel økte konsentrasjonen av ammoniakk i de delene av Afrika, Asia og Sør-Amerika som hadde mye skogbranner.
Må redusere utslippene av ammoniakk
Atmosfærisk ammoniakk ansees mer og mer som en forurensende forbindelse som skaper miljøproblemer. I 1999 la FNs Økonomikommisjon for Europa (UNECE) ned strenge mål for reduksjon av ammoniakkutslipp. Disse skal nås innen 2010.
Men det har vist seg å være vanskelig å redusere utslippene av ammoniakk.
Selv om det gjenstår mer arbeid for å kunne oppdage lave verdier av ammoniakk fra rommet, er den nye metodene lovende.
Ved hjelp dem kan jordobservasjonssatellitter gjøre de nøyaktige målingene som trengs for at kravene til reduksjon av ammoniakk skal bli overholdt.
Merknader:
Den europeiske satellitten MetOp ble skutt opp i 2006. Det er den første av tre meteorologiske satellitter som ESA har utviklet i samarbeid med EUMETSAT, den europeiske organisasjonen for meteorologiske satellitter.
IASI-instrumentet ombord på MetOp ble utviklet av CNES, den franske romorganisasjonen, i samarbeid med EUMETSAT.
De nye forskningsresultatene blir publisert i nettutgaven av Nature Geoscience i juli 2009. Forskningsprosjektet er et av spesielt utvalgte prosjekter for MetOp og støttes både av ESA og EUMETSAT.
Slik støtter til nåværende programmer er viktig for å utvikle og kombinere nye og innovative metoder med data fra dagens satellitter.
Gi din vurdering
Antall ganger sett
Del
- Currently 0 out of 5 Stars.
- 1
- 2
- 3
- 4
- 5
Vurdering: 0/5 (0 avgitte stemmer)Takk for at du vurderte!
Du har allerede vurdert denne siden, du kan bare vurdere den en gang!
Vurderingen din er endret, takk for at du vurderte!