Endring i Tempel 1´s lysstyrke etter kollisjonen. Illustrasjonen er laget på grunnlag av bilder fra OSIRIS-kameraet i ESA-kometsonden Rosetta

En innertier for NASA´s Deep Impact: 4. juli traff kometen Tempel 1 sondens innslagslegeme, og romhistorie ble skrevet. ESA-utstyr har medvirket i datainnsamlingen.

5. juli 2005. Etter en 431 millioner kilometers ferd på 172 dager var kometsonden fremme ved Tempel 1 på USA´s nasjonaldag 4. juli, og et innslagslegeme ble truffet av kometen nøyaktig etter beregningen klokken 07.52 norsk tid.. Det skjedde 133,6 millioner kilometer fra Jorden i kometens bane mellom Mars og Jupiter. Hendelsen betraktes som en av de store i romforskningens historie.

Deep Impact´s bane var godt innsiktet ved frakoblingen av innslagslegemet 3. juli klokken 08.07, men ytterligere tre finjusteringer av kollisjonsbanen ble gjennomført 4. juli klokken 06.22, klokken 07.17 og klokken 07.39 ved hjelp av ombordværende utstyr, blant annet et kamera, en datamaskin og små rakettmotorer. Innslagslegemet var 1 m langt og hadde en diameter på 1 m. Massen var 372 kg, hvorav en god del kobber. Legemet ble pårent av Tempel, som måler ca. 14x5x5 km og har en beregnet masse på omkring 1 milliard tonn. Relativ hastighet i kollisjonsøyeblikket var ca. 10,2 km/s (37 000 km/t), som ga en sprengeffekt på tilsvarende 4,5 tonn TNT. Kameraet tok bilder av meget god kvalitet helt til kollisjonen, det siste i en avstand av omkring 30 km. Her kan skjelnes kratere og detaljer som ikke tidligere har vært observert på kometkjerner.

Selve Deep Impact endret sin bane noe like etter frakoblingen. Sonden er utstyrt med et multispektralt høyoppløsningskamera, et infrarødt spektrometer og et kamera av omtrent samme type som på innslagslegemet. Den passerte kometen i en minste avstand av ca. 500 km 4. juli klokken 08.06, men måtte i en avstand av omkring 700 km et minutt i forveien vende instrumentene bort for at de ikke skulle påføres skade av støvpartikler i kometens nærhet. Senere så den seg tilbake, og observerte for eksempel fra en avstand av ca. 26 900 km en enorm, solbelyst sky av utstrømmende gasser og partikler. Selv 12 timer etter kollisjonen var det ikke mulig å skimte selve krateret på grunn av stoffet som strømmet ut.

Bilder og data fra så vel Deep Impact og innslagslegeme som satellitter, sonder og bakkeobservatorier vil overgå hverandre i tiden fremover, og ESA-utstyr har alt gjort seg gjeldende: Bilder fra et optisk instrument i XMM-Newton viser for eksempel at tilstedeværelsen av hydroxyl-ioner, en indikasjon på vann, hadde tiltatt fem ganger i kometens nærhet 4,5 timer etter kollisjonen. OSIRIS-kameraet i kometsonden Rosetta fastslo at lysstyrken fra kometen hadde økt fem ganger i løpet av ca. 30 minutter og 1 meters teleskopet på ESA´s OGS (Optical Ground Station) ved Observatorio del Teide, Tenerife, bidro med interessante data om gassutstrømningen og støvet som fulgte med.