Giotto and Halley's comet (artist's impression)

For tyve år siden, natten mellom 13. og 14. mars 1986, møtte ESAs Giotto-sonde kometen Halley. Dette var ESAs første ferd langt ut i rommet, og en del av et ambisiøst internasjonalt forsøk på å løse gåtene rundt denne mystiske kometen.

Eventyret begynte da Giotto ble skutt opp med en Ariane 1rakett (flight V14) 2. juli 1985. Etter tre kretsløp rundt Jorden, ble motoren om bord startet for å sende Giotto ut i en interplanetarisk bane. Etter en ferd på åtte måneder og nesten 150 millioner kilometer, registrerte sondens instrumenter for første gang hydrogenioner fra Halley da den befant seg 7,8 millioner kilometer fra kometen 12. mars 1986.

Giotto fikk nærkontakt med Halley-kometen omtrent ett døgn senere, da den krysset solvind-sjokkbøgen foran kometen (området der en solpartikler med overlydshastighet bremses ned til under lydens hastighet). Da Giotto kom inn i den tetteste delen av «partikkelskyen», begynte kameraet å følge det mest lyssterke objektet i nærheten (kjernen).

Spenningen steg ved det europeiske romoperasjonssenteret i Darmstadt i Tyskland da de første uklare bildene og dataene kom inn. Ti eksperimentgrupper gransket hele tiden den nyeste informasjonen og forsøkte å lage en foreløpig analyse.

Den første av 12 000 partikkelkollisjoner ble registrert 122 minutter før sonden kom frem til det nærmeste passeringspunktet. Bilder ble overført mens Giotto nærmet seg en avstand av ca. 2000 kilometer og mens antallet partikkelsammenstøt steg kraftig. Sonden passerte gjennom en stråle av gass og støv som strømmet ut fra kjernen.

Giotto beveget seg med en hastighet på 68 kilometer per sekund i forhold til kometen. 7,6 sekunder før nærmeste passeringspunkt ble sonden satt i kraftig rotasjon i det den støtte sammen med en «stor» partikkel (ett gram). Overvåkingsmonitorene ble svarte da kontakten med Jorden midlertidig ble brutt. TV-seere og engstelige medlemmer av Giotto-gruppen fryktet det verste, men til alles overraskelse begynte det på nytt å kommer bruddstykker av informasjon. Giotto var fremdeles i live.

I løpet av de neste 32 minuttene stabiliserte den robuste sondens motorer bevegelsen, og kontakten ble helt gjenopprettet. Da hadde Giotto passert innenfor 596 kilometer fra kjernen, og var på vei tilbake til interplanetarisk rom.

Den bemerkelseverdig motstandsdyktige lille sonden fortsatte å sende vitenskapelige data i ytterligere 24 timer på vei utover i rommet. Den siste partikkelkollisjonen ble registrert 49 minutter etter det nærmeste passeringspunktet. Det historiske møtet ble avsluttet 15. mars, da Giottos instrumenter ble slått av.