God nyhet for norsk romindustri

Satellittnavigasjonssystemet Galileo
6 desember 2004

30. november meldte den norske regjering at det var besluttet å søke EU-kommisjonen om å få starte forhandlinger om deltakelse på EU-siden for satellittnavigasjonssystemet Galileo. En norsk industrideltakelse i Galileos utviklingsfase kan komme til å utgjøre bortimot 152 millioner kroner.

Galileo drives i utviklingsfasen som et samarbeid mellom EU og ESA. Norsk deltakelse har hittil kun vært knyttet til forskning og utvikling gjennom ESA. Dermed har nivået vært omkring halvparten av EU-landenes. Siktemålet med en EU-avtale er at den norske deltakelsen skal komme opp på Norges BNP-nivå, og at norsk industri får delta på lik fot med EU´s industri.

Norge har betydelige navigasjonsinteresser på grunn av et stort territorium, en lang kystlinje, spredt bebyggelse, ofte vanskelige værforhold og en sårbar natur. Deltakelse i Galileo vil bidra til at utviklingen i norsk navigasjons-infrastruktur følger EU´s.

Større transportsikkerhet

Satellite navigation has far reaching applications
Transportsikkerheten

Transportsikkerheten vil øke med tilgang til Galileos satellittet i tillegg til GPS-satellittene. Dessuten vil Galileo-tjenesten garantere for signalets nøyaktighet og korrekthet for anvendelse hvor dette er kritisk, slik at for eksempel flytrafikken kan basere seg helt og holdent på satellittnavigasjon. Galileo vil bidra til økt lønnsomhet i transportnæringen og til samfunnsøkonomiske besparelser gjennom redusert køtid og kortere transport- og reisetid. Gjennom reduserte utslipp har dette miljømessige konsekvenser.

Bedre kart og redningstjeneste

Med økt nøyaktighet og integritet i signalet vil Galileo by på en rekke fordeler blant annet for karttjenesten, arealplanleggingen og veiutbyggingen. Det vil i tillegg bli utviklet en rekke lokaliseringstjenester for brukerne, og signalmottakerne vil bli integrert i mobiltelefoner.

Galileo-satellittene blir utstyrt med mottakere for nødsignaler. Dermed vil dekningen bli bedre enn for geostasjonære satellitter, spesielt i nordlige fjell- og dalstrøk som vamligvis blir liggende i skyggen.

Fordeler for næringslivet

Artistic view  of  Galileo
Galileo-systemet skal ha 30 satellitter

Galileo-systemet skal ha 30 satellitter, mens det normale for romindustrien er at det bygges bare noen få satellitter av samme type. En økt norsk deltakelse i utviklingsfasen vil gi norsk industri muligheter for å konkurrere om oppdrag i produksjonsfasen. Nyutvunnet teknologi vil åpne for leveranser også til andre områder.

Det virkelig store potensialet ligger imidlertid i satellittmottakerne og de tilknyttede tjenestene. Det forventes et verdensmarked på 300 milliarder euro for satellittnavigasjon i 2020, noe som vil gi 100 000 arbeidsplasser bare i EU.

Galileo vil ha 24 bakkestasjoner i utviklingsfasen, og nesten det dobbelte i utbyggingsfasen. Stasjonene vil overvåke signalet og styre satellittene. Fra norsk side er spesielt Svalbard og Dronning Maud land konkurransedyktige lokaiseringsalternativer.

Forhandlinger med EU

Nærings- og handelsdepartementet har sendt brev til EU-kommisjonen og anmodet om å få starte forhandlinger om deltakelse i Galileo på EU-siden. Det normale er at EU-kommisjonen så ber EU-rådet om forhandlingsmandat. Fra norsk side forventes at forhandlingene kan gjennomføres raskt, slik at en avtale kan være på plass tidlig i 2005.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.