Gode prognoser for oppskytning av Europas nyeste MSG-værsatellitt

Utpakking av MSG-2 
22 november 2005

Den vellykkede oppskytningen av Ariane 5 Flight 167 legger forholdene til rette for oppskytningen av Europas nyeste meteorologiske satellitt etter planen 21. desember.

Etter 117 dagers oppbevaring i Fransk Guyana, begynte arbeidet med å klargjøre den andre MSG-2-satellitten (Meteosat Second Generation) 31. oktober. Selve oppskytnings-forberedelsene ble offisielt gjenopptatt 10. november.

MSG-2 var transportert til oppskytningsstedet i Europa 21. juni. Etter transporten ble et omfattende testprogram utført for å kontrollere plattformens og instrumentenes funksjoner før satellitten ble satt på vent igjen.

Meteorologiske satellitter er et viktig element i moderne værvarslingstjenester, og ESA har konstruert de europeiske værsatellittene i nesten tretti år. MSG-2 er bare den siste i en lang serie Meteosat-satellitter som er bygget av ESA: Den første, Meteosat-1, ble skutt opp så langt tilbake som i 1977. Suksessen med de første Meteosat-prosjektene førte til at EUMETSAT, den europeiske organisasjonen for utnyttelse av meteorologiske satellitter, ble grunnlagt i 1986.

ESA og EUMETSAT har samarbeidet om senere satellitter i serien, som er konstruert for å levere fortløpende værbilder til europeiske værvarslingstjenester på operativ basis. Samarbeidet mellom disse to internasjonale organisasjonene videreføres etter hvert som de opprinnelige satellittene gradvis erstattes av nye, andregenerasjons Meteosat-satellitter.

MSG Artist view
MSG-2 på plass i rommet 

Andregenerasjonssatellittene er større og mer effektive, og tar bilder i flere bølgelengder og med kortere intervaller enn forgjengerne, noe som gjør dem bedre egnet til varsling av plutselige værfenomener som snø, tordenvær og tåke.

Den første av disse (skutt opp som MSG-1 og senere omdøpt til Meteosat-8) ble skutt opp i august 2002 og erklært driftsklar i januar 2004. Med oppskytningen av MSG-2 vil to MSG-satellitter være i bruk i geostasjonær bane. Den operative satellitten vil stå over lengdegrad 0, dvs. over Vest-Afrika ved ekvator, mens den andre alltid vil befinne seg i en avstand av 10 grader for å sikre en pålitelig tjeneste i fremtiden.

Europeiske værvarslingstjenester samt klima- og miljøforskere har allerede stor nytte av de avanserte produktene og bildene fra Meteosat-8. Data fra de 12 spektralkanalene gir 20 ganger mer informasjon enn forgjengerne.

EUMETSAT er i dag ansvarlig for driften av Meteosat-6, Meteosat-7 og Meteosat-8 over Europa og Afrika og Meteosat-5 over Det indiske hav. Informasjonen, produktene og tjenestene fra disse satellittene er utviklet av ESA for EUMETSAT, og gir viktige bidrag til værvarslingen og overvåkingen av klimaendringer.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.