Herschel og Planck på vei

Herschel in space, close up on its mirror
Herschel
12 februar 2009

ESAs nye romteleskoper, Herschel og Planck, skal studere universets begynnelse. De er nå på vei til oppskytingsbasen.

Den 6. februar 2009 gikk ESA gjennom romteleskopenes status og resultatet av testene som har blitt utført i løpet av det siste året.

Etter gjennomgangen fikk Herschel og Planck grønt lys til å gå inn i oppskytingsfasen. Dette er den siste fasen i prosessen med å få de avanserte teleskopene opp i rommet.

Nå flys de to teleskopene til ESAs rombase på Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika. Oppskytingen er lagt til 16. april 2009.

Herschel

Herschel skal studere den infrarøde strålingen som er igjen fra the Big Bang og tiden like etter, for rundt 14 milliarder år siden.

Romteleskopet skal undersøke varmen fra de aller første stjernene og galaksene som ble dannet. Galakser og stjerner som holder på å bli til i dag, skal også analyseres.

For å kunne se den ekstremt svake varmestrålingen fra himmelobjekter som er så fjerne at de ble dannet like etter the Big Bang, er Herschel utstyrt med et speil på 3,5 meter i diameter.

Det vil gjøre Herschel til det største teleskopet som er i rommet i dag. Speilet er laget av et keramisk materiale som er dekket av polert aluminium. Det gjør speilet både sterkere og lettere enn glass.

Herschel må også holde seg ekstremt kald for å kunne se varmestrålingen fra universets ytterkanter. Derfor sitter noen av instrumentene inne i en termosliknende del av teleskopet.

Rundt 2000 liter med flytende helium sørger for at instrumentene blir kjølt ned til nesten det absolutte nullpunkt, på minus 273 grader Celsius.

Planck

Planck

Planck skal også skue helt tilbake til tiden like etter the Big Bang. I dag fyller lyset fra den gang universet i form av mikrobølgestråling. Det er disse mikrobølgene som Planck skal se nærmere på.

Den eldgamle mikrobølgestrålingen vil kunne avsløre mange grunnleggende egenskaper ved universet. For eksempel hvor gammelt universet egentlig er, og om det vil fortsette å utvide seg eller krympe sammen til et Big Crunch.

- Målingene fra Planck vil gi oss nye og sterke holdepunkter om blant annet mørk materie, mørk energi, og hvordan de aller første stjernene ble dannet, sier Hans Kristian Eriksen, postdoktor ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo.

Han er med i begge kjernegruppene av forskere som skal arbeide med rådataene fra romteleskopet. Blant annet skal Eriksen utvikle metoder for å skille de kosmiske signalene fra mikrobølgestrålingen som kommer fra vår egen galakse.

Andre forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk, fra fast vitenskapelige ansatte til doktorgradsstudenter, skal også bruke observasjonene fra Planck-teleskopet i sitt arbeid.

Skytes opp sammen

ESAs rombase på Kourou i Fransk Guyana

De to romteleskopene blir skutt opp sammen på en Ariane 5-rakett. Vel oppe i rommet vil ferden fortsette ut til Lagrange-punkt 2, rundt 1,5 millioner kilometer borte fra jorda.

Der kan romteleskopene sveve fritt, uten å bli trukket mot jorda, månen eller andre himmelobjekter. I tillegg er de langt borte fra jordas skygge og forstyrrende stråling.

Herschel ble flydd til Kourou i går, 11. februar 2009. Planck er på vei til oppskytingsbasen 18. februar 2009.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.