Herschel og Planck – skal se universets barndom

ESAs to romteleskoper er noe av det mest avanserte som har blitt skutt opp i rommet. Både Herschel og Planck kan komme til å revolusjonere kunnskapen vår om universets tilblivelse og utvikling.

Herschel skal studere det fjern-infrarøde lyset som kommer fra noen av de kaldeste objektene i universet. Det har ikke blitt gjort tidligere.

Planck skal kartlegge lyset som er igjen av the Big Bang da universet ble til for rundt femten milliarder år siden.

De to teleskopene er blant de mest ambisiøse prosjektene som Europa har foretatt i rommet. Enorme teknologiske utfordringer har blitt løst, takket være et samarbeid med over 100 industripartnere og forskningsinstitusjoner i Europa, USA og internasjonalt.

Skytes opp 14. mai 2009

Herschel og Planck skytes opp torsdag 14. mai 2009, klokken 15.12 norsk tid. Oppskytingen skjer fra den europeiske rombasen på Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Herschel og Planck skytes opp i den samme bæreraketten, en Ariane 5 ECA. I rommet vil de to teleskopene skille lag og fortsette ferden mot L2 Langrange-punktet på egen hånd.

Ved L2 Lagrange-punktet er gravitasjonen mellom jorda og sola lik. Der kan romfartøyer oppholde seg i årevis uten å bli dratt mot jorda eller sola.

Siden området ligger 1,5 milloner kilometer borte fra jorda i motsatt retning av sola, unngår romteleskopene også forstyrrende stråling fra både sola, jorda og månen.

Herschel og de aller første stjernene

Herschel vil kunne se gjennom gassen og støvet som finnes mellom galaksene og observere strukturer og hendelser fra universets tidligste tider. Dermed kan romteleskopet se fødselen og utviklingen av de aller første stjernene og galaksene som oppstod for rundt ti milliarder år siden.

I vår egen galakse vil Herschel kunne se ekstremt kalde objekter, for eksempel skyene av støv og interstellar gass som stjernene og planetene i Melkeveien ble dannet av. Herschel skal også undersøke atmosfæren til kometer, måner og planeter i vårt eget solsystem.

For å kunne studere så kalde objekter, ser Herschel i de fjerneste og lengste delene av det infrarøde spekteret. Dermed må Herschels egne instrumenter holdes ekstremt kalde. 2000 liter med superflytende helium vil kjøle ned instrumentene til nær det absolutte nullpunkt.

Herschel blir også det største infrarøde teleskopet som noen gang er skutt opp. Teleskopet er 7,5 meter høyt, 4 meter bredt, med et speil på 3,5 meter i diameter. Det er nesten en og en halv gang så stort som Hubble.

Planck og universets tilblivelse

Planck skal studere den kosmiske mikrobølgestrålingen som finnes i hele universet. Denne mikrobølgestrålingen er restene etter det aller første lyset i kosmos.

Forskerne regner med at dette lyset oppstod først da tettheten og temperaturen i det tidlige universet hadde blitt lav nok til at lys kunne skille seg fra materie og bevege seg fritt i rommet. Det skjedde bare 380 000 år etter the Big Bang.

Romteleskopet vil være i stand til å bestemme det totale antall atomer som finnes i universet. Dermed kan forskerne også regne ut hvor mye mørk materie som eksisterer. Det er en form for materie som vi ikke kan se direkte, men måle effekten av. Kanskje kan Planck også finne mer ut om den mystiske mørke energien.

Forskerne tror at Planck vil kunne gi oss rundt 15 ganger mer informasjon om universets tilblivelse, utvikling og fremtid enn det tidligere romobservatorier har gjort.

Følg oppskytingen

Du kan følge oppskytingen av Herschel og Planck live på nettet på: http://www.esa.int

Det offisielle oppskytingsarrangementet blir holdt på ESOC, ESAs avdeling i Darmstadt i Tyskland. Ledere og forskere fra ESA vil være til stede for å svare på spørsmål og holde intervjuer.

Presse som ønsker å være til stede på oppskytingsarrangementet eller se live opptak av oppskytingen fra et av ESAs andre avdelinger, må fylle ut skjemaet for akkreditering i menyen til høyre. Skjemaet må sendes som faks til den aktuelle avdelingen.