Historien om utforskingen av Mars
Til tross for at Mars er Jordens nærmeste naboplanet, er den et vanskelig sted å besøke. Det har vært nesten førti ekspedisjonsforsøk til Mars, og mer en halvparten var mislykkede.
Noen romforskere henviser faktisk til ‘Mars-demonen’, dvs. en innbilt kraft som saboterer romfartøyer med den Røde planet som mål!
De som har nådd målet, har avdekket en verden av undere som viser utfordrende likheter og eksotiske forskjeller med vår egen verden. Den første vellykkede Mars-sonden, Mariner 4, ble skutt opp av NASA 28. november 1964. Den passerte 9847 km fra Mars og sendte tilbake 22 bilder, som planlagt.
Det første romfartøyet som gikk i bane rundt Mars, var det sovjetiske Mars 2 i 1971. Dets søsterskip, Mars 3, gikk også i bane rundt Mars og sendte vellykket et landingsfartøy til planetens overflate. Landingsfartøyet fungerte i 20 sekunder og ekspertene antar at det ble ødelagt av en støvstorm.
Samme år gikk også den første NASA-romsonden inn i bane rundt Mars.
De to Viking-ekspedisjonene på midten av 1970-tallet var likevel utvilsomt de første romekspedisjonen som plasserte Mars på kartet. Begge besto av en orbitalsonde og et landingsfartøy, og landingsfartøyene sendte de første detaljerte bildene fra Mars-overflaten tilbake til Jorden.
De viste et ørkenaktig landskap som temperaturmessig var veldig lik tundraen på Jorda. Orbitalsondene kartla 97 % av planeten.
Videre Mars-ekspedisjoner dabbet deretter av i de to neste tiårene, kun avbrutt av noen få mislykkede eller delvis vellykkede forsøk (Sovjetunionens orbitalsonde/landingsfartøy Phobos 1, som forsvant på vei til Mars i 1989; Phobos 2, som forsvant nær Mars-månen Phobos i 1989, og den amerikanske Mars Observer, som forsvant like før planlagt ankomst til Mars i 1993).
Mars Global Surveyor ble den første vellykkede ekspedisjonen til Den røde planet på 20 år. Den ble skutt opp i 1996 og gikk inn i bane rundt Mars i 1997.
Det samme året landet også Mars Pathfinder, et resultat av NASA’s ‘raskere, billigere og bedre’konsept, på overflaten til Den røde planet. Det lille kjøretøyet Sojournerfartet omkring på overflaten i flere uker, analyserte bergarter og fengslet det allmenne publikum.
Uheldigvis ble ikke dette begynnelsen på en fantastisk glansperiode, og ‘Mars-demonen’ slo til på nytt ved å gjøre de neste fire ekspedisjonene ubrukelige eller påføre dem alvorlige skader.
Den russiske orbitalsonden Mars 96 med landingsfartøy, som inneholdt flere europeiske eksperimenter, gikk tapt i en oppskytingsulykke i 1996. Den amerikanske Mars Climate Orbiter ble borte ved ankomsten til Mars i 1999. De amerikanske sondene Mars Polar Lander/Deep Space 2 gikk også tapt ved ankomst i 1999.
I 2001 gikk imidlertid den amerikanske Mars Odyssey vellykket inn i bane rundt Mars. Den medfører forskningsinstrumenter som skal utføre generelle observasjoner av Mars, og orbitalsonden vil brukes som kommunikasjonsrelé for amerikanske og europeiske romfartøyer som kommer til Mars i løpet av 2003 og 2004.
Året 2003 har skapt fornyet interesse for Mars med en rekke Mars-ekspedisjoner, blant annet ESA’s oppskyting av Mars Express med landingsfartøyet Beagle og NASA´s to kjøretøyer Spirit og Opportunity.
