Historien om utforskingen av Mars

Til tross for at Mars er Jordens nærmeste naboplanet, er den et vanskelig sted å besøke. Det har vært nesten førti ekspedisjonsforsøk til Mars, og mer en halvparten var mislykkede.

Noen romforskere henviser faktisk til ‘Mars-demonen’, dvs. en innbilt kraft som saboterer romfartøyer med den Røde planet som mål!

Mariner 4

De som har nådd målet, har avdekket en verden av undere som viser utfordrende likheter og eksotiske forskjeller med vår egen verden. Den første vellykkede Mars-sonden, Mariner 4, ble skutt opp av NASA 28. november 1964. Den passerte 9847 km fra Mars og sendte tilbake 22 bilder, som planlagt.

Mars 3

Det første romfartøyet som gikk i bane rundt Mars, var det sovjetiske Mars 2 i 1971. Dets søsterskip, Mars 3, gikk også i bane rundt Mars og sendte vellykket et landingsfartøy til planetens overflate. Landingsfartøyet fungerte i 20 sekunder og ekspertene antar at det ble ødelagt av en støvstorm.

Samme år gikk også den første NASA-romsonden inn i bane rundt Mars.

Viking

De to Viking-ekspedisjonene på midten av 1970-tallet var likevel utvilsomt de første romekspedisjonen som plasserte Mars på kartet. Begge besto av en orbitalsonde og et landingsfartøy, og landingsfartøyene sendte de første detaljerte bildene fra Mars-overflaten tilbake til Jorden.

De viste et ørkenaktig landskap som temperaturmessig var veldig lik tundraen på Jorda. Orbitalsondene kartla 97 % av planeten.

Phobos 1

Videre Mars-ekspedisjoner dabbet deretter av i de to neste tiårene, kun avbrutt av noen få mislykkede eller delvis vellykkede forsøk (Sovjetunionens orbitalsonde/landingsfartøy Phobos 1, som forsvant på vei til Mars i 1989; Phobos 2, som forsvant nær Mars-månen Phobos i 1989, og den amerikanske Mars Observer, som forsvant like før planlagt ankomst til Mars i 1993).

Mars Global Surveyor ble den første vellykkede ekspedisjonen til Den røde planet på 20 år. Den ble skutt opp i 1996 og gikk inn i bane rundt Mars i 1997.

Mars Pathfinder

Det samme året landet også Mars Pathfinder, et resultat av NASA’s ‘raskere, billigere og bedre’konsept, på overflaten til Den røde planet. Det lille kjøretøyet Sojournerfartet omkring på overflaten i flere uker, analyserte bergarter og fengslet det allmenne publikum.

Uheldigvis ble ikke dette begynnelsen på en fantastisk glansperiode, og ‘Mars-demonen’ slo til på nytt ved å gjøre de neste fire ekspedisjonene ubrukelige eller påføre dem alvorlige skader.

Den russiske orbitalsonden Mars 96 med landingsfartøy, som inneholdt flere europeiske eksperimenter, gikk tapt i en oppskytingsulykke i 1996. Den amerikanske Mars Climate Orbiter ble borte ved ankomsten til Mars i 1999. De amerikanske sondene Mars Polar Lander/Deep Space 2 gikk også tapt ved ankomst i 1999.

I 2001 gikk imidlertid den amerikanske Mars Odyssey vellykket inn i bane rundt Mars. Den medfører forskningsinstrumenter som skal utføre generelle observasjoner av Mars, og orbitalsonden vil brukes som kommunikasjonsrelé for amerikanske og europeiske romfartøyer som kommer til Mars i løpet av 2003 og 2004.

Året 2003 har skapt fornyet interesse for Mars med en rekke Mars-ekspedisjoner, blant annet ESA’s oppskyting av Mars Express med landingsfartøyet Beagle og NASA´s to kjøretøyer Spirit og Opportunity.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.