Hjelpearbeidere bruker satellitter for å finne vann til afrikanske flyktninger

Med tillatelse fra myndighetene i Tsjad er foreløpig ni flyktningeleirer administrert av FNs høykommisjonær for flyktninger (UNHCR-leirer) på plass. UNHCR har overført de aller fleste flyktningene i disse leirene fra de urolige grenseområdene. Tusenvis har også tatt seg på egen hånd fra grensen til leirene, noe som legger ytterligere press på de knappe vannressursene. Og det er stor risiko for at enda flere flyktninger kommer til å flykte fra Darfur.

En enorm menneskemengde må forsynes med mat, vann og grunnleggende bekvemmeligheter i et avsides område der veiene er dårlige og kommer til å bli enda verre når regntiden begynner. Den viktigste mangelvaren er vann. UNHCR-standarden fastsetter 15 liter vann om dagen per person som et minimumskrav, men i noen leirer i det østlige Tsjad er fremdeles ikke dette kriteriet oppfylt.

I mars spurte høykommisjonæren om UNOSAT kunne hjelpe til med å lete etter skjulte vannressurser og foreslå optimale etableringssteder for nye leirer i regionen. Det ESA-støttede UNOSAT-konsortiet forsyner FN-organisasjoner og internasjonale humanitære organisasjoner med geografisk informasjon basert på satellittbilder.

På grunnlag av en innledende analyse av vannforholdene i området foreslo UNHCR en vannutviklingsstrategi, og gjennomførte vannprosjektet i samarbeid med UNOSAT. «De ba oss om om hjelp med det store problemet å skaffe vann til flyktningene, og i samarbeid med konsulentfirmaet Radar Technologies France (RTF) fant vi frem til en løsning,» sier Olivier Senegas fra UNOSAT. «I begynnelsen av juli la vi frem kart over vannforekomster som dekker over 22 500 kvadratkilometer rundt flyktningeleirene Oure Cassoni, Touloum og Iridimi.

I løpet av juli kunne UNHCR og RTF bekrefte at vannkildene som satellittene hadde kartlagt, virkelig eksisterte. I øyeblikket blir disse vannforekomstene undersøkt grundigere gjennom mer fokuserte geofysiske analyser for å finne ut hvor mye vann som er tilgjengelig.»

Teknikken går ut på å samordne informasjon fra ulike satellitter: multispektrale optiske bilder fra Landsat, C-bånd radarbilder fra ESAs ERS-satellitt og L-bånd radarbilder fra den japanske satellitten JERS-1. Dessuten benyttes en digital høydemålingsmodell (DEM) fra Space Shuttle Radar Topography Mission (SRTM).

«Landsat gir en svært god innledende oversikt over et område ved å kartlegge vegetasjonen og vannforekomster på jordoverflaten,» forklarer Senegas. «Fra et geologisk synspunkt skiller den også godt mellom ulike bergarter.

ERS-radaren identifiserer overflatetopografien, blant annet relevante geologiske strukturer som forkastninger, grøfter og spesielt underjordiske kanaler, såkalte wadis, som ofte gir tilgang til vann. JERS-1-radaren benytter signaler med lengre bølgelengde, og er derfor i stand til å oppdage spor av vann dypere nede i jorden i tørre områder.»

Ved hjelp av teknikker som tidligere er brukt ved utvinning av olje, gass og mineraler, kombinerte Alain Gachet fra RTF denne informasjonen for å lage kart over mulige vannkilder: «De optiske bildene viser jordoverflaten, ERS-radaren trenger omtrent 50 cm ned i jorden og JERS-1 kan se inntil 20 meter under jordoverflaten. Ved å sammenligne denne informasjonen kan vi lage en slags gjennomskåret modell av landskapet.

Og radarbilder tatt med tidsintervall kan fremheve underjordiske fuktighetsvariasjoner som vil kunne indikere grunnvann – vi har utviklet spesielle algoritmer for å finne dette.»

Den praktiske testen kom da hjelpearbeiderne brukte kartene ved boring etter vann. Senegas la til: «For å lykkes var det viktige at lokale arbeidsgrupper var åpne for tjenestene våre, så de måtte delta i prosessen. De kjente ikke til jordobservasjon, men de viste faktisk stor interesse for teknologien.

Polygonene på kartet skulle indikere for dem hvor det var store muligheter til å finne vann. Og boring innenfor disse polygonene har vist at det er det er muligheter til skaffe vann her – det ble funnet vann utenfor polygonene også, men disse reservoarene ligger for dypt til å være nyttige.»

Gachet reiste selv til Tsjad for å overvåke leteprosjektet: «Flyktningenes situasjon er desperat, og vannmangel er et stort problem. Brønngraverne har tidligere basert seg stort sett på lokalkunnskap og grunnleggende geofysiske teknikker – 50 % av forsøkene lyktes, noe som ikke er dårlig forholdene tatt i betraktning, men likevel sløsing med tid og penger. Nå viser kartene våre hvor de bør lete.»

Neste fase i prosjektet har vært å bruke kartene ved vurdering av egnede steder for nye leirer. Fem nye leirer var på planleggingsstadiet, men undersøkelsen viste at det ikke var noen vannforsyning i nærheten. I stedet pekte syv andre steder med gunstig topografi seg ut. Disse stedene ligger nær vannressurser og transportveier, samtidig som selve leirene kan bygges på tørt underlag.

Planen er å utvide prosjektet til hele østlige Tsjad hvis situasjonen krever dette, fortsetter Senegas. Bøndene i Tsjad kan også bruke denne informasjonen i fremtiden, og de svært nøyaktige geofysiske kartene kan bli en del av et geofysisk informasjonssystem (GIS) som oppfyller nasjonale behov.

«For det tredje håper vi å kunne hjelpe lokalbefolkningen i forlengelsen av den aktuelle krisesituasjonen,» avslutter Senegas. «Normalt lever bare ca. 30 000 mennesker her, men de har delt sine knappe ressurser med flyktningene. Disse kartene kan hjelpe befolkningen på lang sikt ved at bøndene får informasjon om hvor det er størst sjanser for å finne vann til avlingene.»

Gachet legger til: «Det er ingen generell vannmangel i regionen, men det finnes ingen form for planlagt styring av vannressursene. Regntiden begynte da jeg forlot området – to måneder med kraftig regn – men normalt fordamper alt vannet før grunnvannsreservene blir fylt opp igjen. I fremtiden kan satellittkartene vise lokalbefolkningen hvor i kanalsystemet det er gunstig å bygge enkle dammer for å ta vare på og lagre vannet.»

Om Radar Technologies France

RTF er en privat bedrift som utnytter tidligere erfaringer fra gull- og oljeprospektering til å finne grunnvannforekomster for humanitære formål.

RTFs arbeid med satellittbilder begynte i 1996, da bedriften brukte satellittdata kombinert med undersøkelser på bakken for å lete etter nye forekomster av gull og olje i regnskogen i Kongo. Selskapet benyttes nå som rådgiver av store oljeselskaper som Shell, Agip, Total og Exxon og av humanitære organisasjoner for å kartlegge nye vannressurser i ørkenområder, for eksempel i Libya, Tsjad og Australias innland.

Om UNOSAT

UNOSAT administreres av United Nations Office for Project Services (UNOPS). Det er en ideell sammenslutning som finansieres av ESAs Earth Observation Market Development Programme i samarbeid med Centre National pour les Etudes Spatiales of France (CNES) og det franske utenriksdepartementet.

UNOSAT forsyner FN-organisasjonene samt internasjonale humanitære organisasjoner og utviklingsprosjekter med geografisk informasjon. UNOSAT har inngått samarbeidsavtaler med ledende informasjonsleverandører som Spot Image og Space Imaging Eurasia og med andre relevante aktører som Gamma Remote Sensing og Digitech, som arbeider med å konvertere satellittdata til nyttige produkter og kart.

UNOSAT bruker også satellittdata i pågående utviklingsprosjekter, blant annet i grenseområdet mellom Mauritania og Senegal, på Afrikas horn og i Nicaragua.

UNOSAT er medlem i RESPOND-konsortiet – et GMES Services Element-prosjekt (GSE) som samarbeider med humanitære organisasjoner for å skaffe dem bedre tilgang til kart, satellittbilder og geografisk informasjon.