Holder godt øye med askeskyen

Grímsvötn-vulkanen sørøst på Island har vært stille siden 2004. Men om kvelden den 21. mai 2011 hadde vulkanen utbrudd. Det førte til stengte flyplasser på Island og kansellerte flyruter.

Det er bare litt over et år siden askeskyen etter utbruddet på Eyjafjallajökull-vulkanen på Island skapte flykaos og forsinkelser over hele Europa.

Men selv om utbruddet på Grímsvötn er større, er det mindre sannsynlig at det vil skape de samme problemene for flytrafikken, fordi asken spys ut høyere opp i atmosfæren.

Norsk leder for ESA-prosjekt av vulkansk aske

Målinger foretatt av bakkebaserte radarsystemer på Island indikerer at asken strekker seg fra 12 til 17 kilometer opp i atmosfæren. Den er på vei mot Nord-Skandinavia.

- Til å begynne med var det et askeutbrudd som var svært fuktig, og en stor mengde aske har falt ned over og rundt Island, sier Fred Prata ved NILU (Norsk institutt for luftforskning).

Prata leder også ESAs prosjekt om varsling av vulkansk aske til luftfart, Support to Aviation for Volcanic Ash Avoidance (SAVAA).

Vulkanen har også sluppet ut store mengder svoveldioksid som har spredt seg nord- og nordøstover.

- Selv om askeskyen hittil ikke ser ut til å bli noe problem for flytrafikken, kan det forandre seg om det kommer flere utbrudd, sier Prata.

ESAs tjenester for varsling av vulkanutbrudd

Etter utbruddet av Eyjafjallajökull-vulkanen i fjor, kom det nye regler som sier at det ikke er lov å fly i områder med mer aske enn 4 milligram per kubikkmeter luft. Det er fordi asken skader motorene og andre deler i fly.

Det er Londons rådgivende senter for vulkansk aske (Volcanic Ash Advisory Centre, VAAC) som samler all tilgjengelig informasjon om askeskyen på Island til luftfartsindustrien.

Målinger ved hjelp satellitt gjør det mulig å følge spredningen, utbredelsen og konsentrasjonen til askeskyer.

For å kunne gjøre dette har ESA utviklet tjenester innen SAVAA-prosjektet som hurtig varsler om vulkanutbrudd til VAAC-sentrene over hele Europa.

Europeiske værsatellitter

Den europeiske værsatellitten MetOp, som går i polar bane, var en av de første satellittene som så vulkanutbruddet på Island.

Satellitter i geostasjonær bane, som de europeiske andregenerasjons Meteosat-satellittene, følger også askeskyen nøye. De tar nye bilder hvert 15. minutt.

Modeller av spredningen av askeskyen gir viktig informasjon som høyde og sammensetning og retning.

Animasjonen på denne siden viser at askeskyen delte seg i svoveldioksid, som driver nordøst over arktis, og selve askeskyen, som beveger seg sørøstover.

Men den er altså for øyeblikket ingen fare for flytrafikken i Europa.