Hvor drømmer blir virkelighet

”Jeg mener at ISS er meget viktig for den videre utforskningen av rommet”, sier den svenske ESA-astronauten Christer Fuglesang. ”Den er skrittet vi trenger for å lære hvordan vi kan leve og arbeide i rommet, hvordan mennesker reagerer på vektløshet og stråling på ferder av lang varighet. Den er skrittet vi trenger for å kunne dra til Månen, Mars og enda lenger utover”.

Christer Fuglesang tror også at ISS er viktig fra et politisk perspektiv ved at den skaffer støtte til prosjekter som er nødvendig for å utvide menneskers nærvær i rommet. ”Forhåpentligvis blir Europa en del av dette”.

Den medisinske siden

Noe vi må løse før vi kan sende mennesker på reiser i Solsystemet er de fysiologiske virkningene av vektløshet. Her spiller ISS en nøkkelrolle. Den er eneste mulighet vi har for å studere tapet av muskel- og benmasse. Et annet problem er reduksjonen av røde blodlegemer og svekkelsen av immunforsvaret. Dessuten vil astronautene på lange reiser bli utsatt for stråling i interplanetarisk rom. Selv om bord i ISS, godt over Jordens atmosfære, får astronautene beskyttelse av Jorden. Stasjonens bane ligger dypt inni Jordens magnetfelt, og på den måten er ISS beskyttet mot det meste av strålingen. Likevel gir stasjonen oss en anledning til å studere hvordan rom-stråling påvirker organismen.

Etter som de medisinske kunnskapene samlet om bord i ISS øker, vil romfartøy-konstruktørene bli i bedre stand til å bedømme hva som er nødvendig for å holde helsen vedlike hos interplanetariske astronauter.

Miljø-støttesystem

Et annet område hvor ISS kan gi verdifull innsikt er miljø-støttesystemene. På en tre års tur/retur-ferd til Mars eller i en Måne-base er det nødvendig å ha et miljø-støttesystem som kan virke uavhengig av omverdenen, altså som et lukket system. Noen elementer vil kanskje kunne skaffes til veie på Månen eller Mars, men for mesteparten av miljø-støttefunksjonene vil dette ikke være mulig.

Når det snakkes om miljø-støttesystemer, er det nærliggende å komme inn på mat, luft og vann. Men det finnes andre ting som er vanskelig, for ikke å si umulig, å greie seg uten.

”De første astronautene kunne klare seg med bleier – de trengte ikke noe toalett på de korte turene. Men på reise et halvt år eller mer vil det selvsagt ikke virke”, sier Mats André, professor ved Institutt for Romfysikk i Uppsala.

Om bord i ISS og på lange ferder i Solsystemet må dagliglivet fungere.

Ny teknologi

Bemannet romfart spiller en viktig rolle også i et videre perspektiv.

”Rommet er et område som driver frem banebrytende teknologi”, sier Mats André. ”For eksempel får du meget sjelden en sjanse til å reparere noe i rommet. Ting må virke”.

Som et eksempel på hvordan rommet skaper høyteknologi, snakker han om kursene Instituttet tilbyr om romteknologi.

”Mange av studenene havner ikke i romrelatert virksomhet, men de blir involvert i banebrytende teknologi”.

Fra en annen synsvinkel gjør ISS det mulig å lære teknikk og metodologier for å bygge strukturer i vektløshet og hvordan man kan arbeide med hjelp fra robotsystemer.

Roboter er bra, men mennesker er bedre

Det er også en meget prosaisk årsak til hvorfor mennesker bør følge i robotenes fotspor.

”Det er ting som bemannet romfart kan utføre men som ellers er umulig”, sier Mats André. ”Vi kan utrette meget med forholdsvis rimelige, ubemannede sonder. Men hva de kan utrette er begrenset. Som neste trinn må man faktisk sende en geolog med hammer til Mars. Det finnes ingen annen mulighet”.

Lennart Nordh, forskningssjef ved Rymdstyrelsen i Sverige, er enig.

”Hvis vi ser oss om i en ørken på Jorden, er det vanskelig å oppdage liv. Vi må finne de rette stedene og grave for å se det. Hvis vi virkelig ønsker å konstatere om det er liv på Mars, tror jeg vi må dra dit. Ville det ikke være litt trist hvis vi ikke fant ut at vi hadde fjerne slekninger i permafrosten på Mars eller i hydrotermiske utslipp på bunnen av Jupite-månen Europas hav fordi vi ikke sendte nysgjerrige og foretaksomme mennesker, men slo oss til ro med roboter?”