Integral skal observere ekstrem stråling i hele Universet

Integral skal skytes opp 17. oktober 2002
4 oktober 2002

INFO 8-2002. Integral er ESA´s International Gamma Ray Astrophysics Laboratory. I et samarbeid med Russland skal romobservatoriet skytes opp 17. oktober 2002 fra Bajkonur-kosmodromen i Kasakhstan med en Proton bærerakett. Denne oppskytningen er Russlands bidrag til programmet.

Det dreier seg om verdens mest avanserte gammastråle-teleskop, konstruert for observasjon av himmellegemer som sender ut den mest energirike strålingen i Universet. Samtidig med gammastråler skal det fange opp røntgenstråler og synlig lys fra himmellegemene, slik at astonomene her på Jorden kan danne seg et mer komplett bilde.

Gammastråler avgis i de voldsomste hendelsene i Universet. I motsetning til den fredfylte skjønnhet vi fornemmer når vi beskuer stjernehimmelen en klar, mørk vinternatt, preges gammastråle-universet av voldsomme eksplosjoner, kosmiske kollisjoner og stoff som suges inn i sorte hull eller holdes fanget i supersterke magnetiske felt. Til nå har astronomene kun hatt flyktige inntrykk av denne dramatikken. Integral vil bringe den i skarp fokus.

Instrumentene

Integral instruments
Integrals instrumenter

Romobservatoriet er utstyrt med fire instrumenter for å gi mest mulig allsidighet i studien av gammastråle-universet.

To er spesielle gasmmastråle-instrumenter. IBIS (Imager on Board the Integral Satellite) gir skarpere bilder enn noe tidligere gammastråle-kamera. SPI (Spectrometer on Integral) skal måle gammastrålenes energi med uvanlig nøyaktighet. Dette instrumentet er mer følsomt overfor svakere stråling enn noe annet gammastråle-spektrometer.

De to andre instrumentene er konstruert for å skaffe komplementære vitenskapelige data om Integrals observasjonsmål. JEM-X (Joint European X-Ray Monitor) vil bli benyttet samtidig med de spesielle gammastråle-instrumentene for å skaffe bilder i røntgen-bølgelengdeområdet. OMC (Optical Monitoring Camera) vil sørge for bilder i synlig lys.

De fire instrumentene har en samlet masse på ca. 2 tonn, omkring halvparten av satellittens oppskytningsmasse.

Banen

the launcher with its payload
Tegning av Integral og Proton

Integral vil bli plassert i en elliptisk bane som har en ekvatorvinkel på 51,6 grader. Banen skal ha et høyeste punkt i 153000 km og et laveste i 9000 km. Omløpstiden blir 72 timer. Ellipseformen er nødvendig fordi Jordens strålingsbelter vil forstyrre romobservatoriets evne til å se gammastråler. Det er med andre ord viktig for Integral å være mest mulig utenfor beltene. Av den planlagte banen vil 90 prosent ligge utenfor.

Byggingen

Integral during one of many vibration tests
Integral under én av mange vibrasjonsprøver ved ESTEC

ESA blinket ut Integral som program i juni 1993. Som primærkontraktør ble Italias Alenia Aerospazio valgt. Underkontrakter ble gitt til 26 selskaper i 12 europeiske land for bygging av satellittens serviceseksjon, som omfatter systemer for strømforsyning (via solcellepaneler), styring og kommunikasjon med bakken. Alenia var også ansvarlig for å integrere de fire vitenskapelige instrumentene i satellittens nyttelastseksjon. Fire konsortier av akademiske og industrielle partnere rundt omkring i Europa har bygget instrumentene.

Det sentrale norske bidraget er en viktig komponent i IBIS – konstruksjon og bygging har vært ansvaret til Fysisk Institutt ved Universitetet i Bergen.

Prisen for utvikling og bygging av Integral er 330 millioner euro. Dette tallet omfatter altså ikke oppskytningen, som Russland bidrar med i bytte for observasjonstid. Heller ikke instrumentene, som er finansiert av de akademiske og industrielle konsortiene. For å redusere kostnadene bruker Integral omtrent samme serviceseksjon som ESA´s XMM-Newton.

Historisk perspektiv

Intense gammastråle-kilder finnes i sentrum av vår egen galakse

Forskere har plassert små gammastråle-detektorer på satellitter siden tidlig på 1960-tallet. En helt spesiell oppdagelse ble i slutten av 1960-årene gjort med en serie militære satellitter konstruert for å overvåke prøvestansavtalen for nukleære våpen. Disse satellittene registrerte nemlig det som kalles gammastråle-glimt og som kommer uten forvarsel omkring én gang per dag fra alle kanter av Universet.

Det mest kjente gammastråle-romobservatoriet fra de senere år er NASA´s Compton Gamma-ray Observatory, som i tidsrommet 1991-2000 bidro vesentlig til vår viten.

Men nå skal altså Integral snart blende oss med neste teknologiske skritt.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.