“Jeg ser ned på jorda, så vakker den er!”
Det sa Jurij Gagarin under verdens aller første bemannete romferd. Det er 50 år siden Gagarin ble skutt opp som det første mennesket i rommet. Da ble viktige tekniske, vitenskapelige og psykologiske barrierer for bemannet romfart ble brutt.
Jurij Gagarins 108 minutter lange opphold i rommet ombord i fartøyet Vostok 12. april 1961 var starten på den bemannete romfarten. Som verdens første menneske i rommet ble Gagarin kjent for en hel verden og en feiret helt i Sovjetunionen.
Den første bemannete romferden viste at det var teknologisk mulig å sende et menneske til rommet og tilbake, og at mennesker tålte en slik tur. Viktige tekniske, vitenskapelige og psykologiske barrierer for videre bemannet romfart var brutt.
Dramatisk landing
Siden man ikke var sikre på om et menneske ville tåle vektløsheten i rommet, gikk Gagarin i bane rundt jorda kun en gang før Vostok returnerte til atmosfæren.
Men landingen ble mer dramatisk enn planlagt fordi kapselen og serviceseksjonen hang sammen i en kabel som skulle ha vært kuttet.
”Seksjonene vinglet og slang helt til kabelen brant opp, Gagarin holdt på å miste bevisstheten”, sier sivilingeniør og romfartsekspert Erik Tandberg til Norsk Romsenters nettside.
Det kunne gått galt fordi romfartøyet ikke hadde stor nok fallskjerm, så Gagarin måtte være våken for å skyte seg selv ut med katapultsete og lande i sin egen fallskjerm.
Støperiarbeider og jagerflyger
Jurij Aleksejevitsj Gagarin ble født 9. mars 1934 i Klusjino i Smolensk i det vestlige Russland. Der vokste han opp på et kollektivbruk og ble senere lærling i støperiarbeid på et stålverk i Moskva.
Senere kom han inn på teknisk fagskole. En stor interesse for flygning tok ham videre til Sovjetunionens luftforsvar, hvor han ble jagerflyger.
I 1959 begynte letingen etter potensielle kosmonauter. Det sovjetiske luftforsvaret ønsket personer som var under 30 år, under 170 cm og under 70 kilo. Gagarin ble plukket ut som den mest egnete av 2200 kandidater.
Fikk fart i amerikanerne
Nyheten om Gagarins ferd gikk ut i media mens han ennå befant seg i rommet. Det ble en sensasjon verden over.
Ferden fikk også store følger for det amerikanske romprogrammet. Amerikanerne, som til da hadde tapt nær sagt alle viktige milepæler i romkappløpet, hastet for å skyte opp sin egen mann i rommet.
I mai 1961 ble Alan Shepard den første amerikaneren i rommet, men det gikk et helt år til amerikanerne fikk en astronaut ut i bane, som Gagarin i Vostok. Det var John Glenn i februar 1962.
Folkehelt og berømmelsens bakside
Etter romferden ble 27 år gamle Jurij Gagarin kjent for en hel verden og folkehelt i Sovjetunionen. To dager etter landingen stod han sammen med statsminister Nikita Khrusjtsjov. Så fulgte presseturne verden rundt.
”Men etter den enorme suksessen og verdensberømmelsen, fikk Gagarin flyforbud”, sier Tandberg.
Ifølge romfartseksperten er det uvisst hvorfor dette skjedde, men det er mulig Gagarin skulle beskyttes mot ulykker. En annen teori er at han ble sendt på for mange representasjonsreiser.
Andre tror at Gagarin var litt for nær Khrusjtsjov, og da Brezjnev tok over, ble han straffet for det.
Krater, asteroide og by
Gagarin sluttet aldri å håpe på flere romferder. Til slutt fikk han lov å fly igjen, som instruktør for nye kosmonauter. Men han døde i en flystyrt under trening i 1968.
I dag er et krater på månen, en asteroide, og en by i Russland ikke langt fra der Gagarin ble født, oppkalt etter ham.
Og den bemannete romfarten har kommet så langt at private selskaper har bygget fartøy for romturisme.
Du kan lese mer om Jurij Gagarin, om oppholdet hans i rommet og om fartøyet Vostok her: www.esa.int/gagarin
En annen video om Jurij Gagarin, det første mennesket i rommet: Euronews: First man in space
