ESA title
Fournier og Knicker (fra høyre) sammen med tre av de russiske deltakerne
Agency

Klare for testreise til Mars

10/03/2009 279 views 0 likes
ESA / Space in Member States / Norway

De europeiske deltakerne og reservene til ESAs første Mars-simulering er nå tatt ut. De skal være isolert i 105 dager for å teste en tur til vår røde naboplanet.

31. mars 2009 går to europeiske deltakere, sammen med fire russiske deltakere, inn i en spesialkonstruert bygning i Moskva. Der skal de oppholde seg i 105 dager for å simulere en reise til Mars.

De europeiske deltakerne er Oliver Knickel fra Tyskland og Cyrille Fournier fra Frankrike. Cedric Mabilotte og Arc'hanmael Gaillard fra Frankrike er reserver. (Du kan lese mer om deltakerne i menyen til høyre.)

De fire ble tatt ut blant mer enn 5600 søkere fra hele Europa. Nå har de trent hardt i en måned sammen med de russiske testpersonene for å forberede seg til det lange forsøket.

I løpet av 105 dager skal de være mannskap ombord på en simulert reise til Mars. Under turen skal de ta av, navigere gjennom rommet, gå inn i bane rundt vår røde naboplanet, lande på overflaten og komme seg tilbake til jorda.

Isolasjon og stress

Fournier og Knicker (fra høyre) sammen med tre av de russiske deltakerne
Fournier og Knicker (fra høyre) sammen med tre av de russiske deltakerne

Det blir alt annet enn lett, for simuleringen skal etterlikne forholdene ved en ekte Mars-ferd mest mulig. Det betyr at de seks deltakerne blir isolert fra omverdenen.

De skal bo i en liten kapsel med svært begrenset privatliv og fritidsaktiviteter. De får bare ha kontakt med et simulert kontrollsenter på jorda. Kommunikasjon med familie og venner vil være mulig, men ha en 20 minutter lang forsinkelse, slik det vil være på vei til Mars.

Maten vil være den samme som astronautene ombord på den internasjonale romstasjonen spiser. I løpet av simuleringen skal mannskapet utføre ulike vitenskapelige forsøk.

Det blir også lagt inn uventete hendelser og simulerte ulykker for å se hvordan testpersonene reagerer på slike situasjoner.

 

Psykologisk romforskning

- Under simuleringen vil vi teste mange ulike faktorer, men en av de aller viktigste er å undersøke hvordan den lange tiden det tar å komme seg til Mars kan påvirke psykiske faktorer, sier Gro Mjeldheim Sandal, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.

Hun leder en internasjonal gruppe forskere som skal undersøke hva som skjer med mannskapet under langvarige opphold i rommet.

Hva skjer med den fysiske og psykiske helsen til astronautene? Hvordan vil søvnrytme, hormonregulering, immunsystem, ernæring, den psykiske tilstanden, og ikke minst humøret, reagere på så ekstreme forhold som det en reise til Mars er.

- Psykologisk sett skal vi også undersøke hvordan ulike stressfaktorer som kjedsomhet, arbeidsmengde og strengt regulert skiftarbeid påvirker mannskapet, sier Sandal.

Hvordan opprettholder de motivasjonen under langvarig isolasjon? Hvordan håndterer de monotoni og mangel på stimulans i en så lang periode?

Forholdet mellom mannskapet

Deltakerne foretar et eksperiment
Deltakerne foretar et eksperiment

Sandal er også spent på hvordan forholdet mellom besetningsmedlemmene vil utvikle seg. Ved en fremtidig reise til vår røde naboplanet vil mannskapet nemlig bli delt opp.

En gruppe vil lande på Mars, mens de andre må være igjen i bane rundt ørkenplaneten, før mannskapet samles igjen. Så gjenstår en lang ferd hjem.

Dette vil bli testet under den neste Mars-simuleringen, som skal vare i hele 520 dager. Da vil halvparten av besetningsmedlemmene simulere en landing på Mars mens resten må bli igjen i ”romfartøyet”.

 

Mulig å dra til Mars

De fire europeiske deltakerne til simuleringen
De fire europeiske deltakerne til simuleringen

Det er likevel ikke mulig å simulere alle sider ved en reise til Mars. Vektløsheten er en av disse. Følelsen av sterk ensomhet og det å bli overlatt til naturkreftene langt borte fra resten av menneskeheten, er andre ting som en simulering ikke kan etterlikne helt.

Til det bruker forskerne data fra lange opphold i bane rundt jorda, eller fra isolerte baser, for eksempel i Antarktis.

En reise til Mars vil by på store medisinske og teknologiske utfordringer. Kanskje vil en slik ferd til syvende og sist avhenge av den menneskelige faktoren. Sandal mener likevel at det vil la seg gjøre.

- Vi har fremdeles begrenset kunnskap om hvilke psykologiske virkninger en slik ferd vil ha, men ved å velge ut astronautene nøye, trene dem godt, og tilrettelegge leve- og arbeidsforhold så godt som mulig, øker vi sannsynligheten for at besetningen vil være i stand til å gjennomføre en reise til Mars, avslutter Sandal.

Den 105 dager lange Mars-simuleringen blir etterfulgt av en 520 dager lang simulering som starter senere i 2009.

Related Links