Kan overleve inne i meteoritter

Stativet som vannbjørnene befant seg i under Foton-forsøket.

Selv om steinene bestod av sedimentært materiale, som er skjørere enn den vulkanske steinen som de fleste meteoritter består av, overlevde steinene turen gjennom atmosfæren.

Fossilene av de 3,5 milliarder år gamle organismene var fortsatt detekterbare, til tross for temperaturer opp mot 1700 grader under fallet gjennom atmosfæren.

Cyanobakteriene overlevde ikke turen, selv om de var plassert på baksiden av de små steinene. Restene av bakteriene var likevel tydelige og hadde ikke blitt smeltet bort.

Forskerne tror at flammer fra forsiden av steinen brant opp bakteriene. Kanskje kan mikroorganismer klare seg om de ikke ligger helt ute på overflaten av meteoritter.

Vannbjørner

Under den samme Foton-flygningen ble et annet biologisk forsøk utført. Ingemar Jönsson ved Högskolan i Kristianstad i Sverige, med kolleger, plasserte stativ med tardigrader utenpå kapselen.

Tardigrader, eller vannbjørner, er små, leddelte, virvelløse dyr. De største blir litt over en millimeter lange. Vannbjørner finnes over hele verden, fra havdyp til høyfjell, og tåler ekstreme miljøer svært godt.

I forsøk har vannbjørner overlevd temperaturer helt ned til minus 272 grader Celsius, og oppvarming til mer enn 150 grader. I dvale kan vannbjørner klare seg uten vann i opptil ti år og takler stråling svært bra.

Under Foton-forsøket ble vannbjørnene utsatt for liknende ekstreme påkjenninger. Under 12 dager i rommet måtte de tåle vakuum, ekstremt lav temperatur, kosmisk stråling og ulike former for ultrafiolett stråling.

Ubeskyttet i rommet

Foton M3-oppdraget foregikk i september 2007.

Da Foton-kapselen var trygt tilbake på jorda, viste det seg at vannbjørnene som ”bare” ble utsatt for vakuumet i rommet, og den ekstreme uttørkingen det medfører, samt kosmisk stråling, klarte seg like bra som kontrollgruppen på jorda.

Av vannbjørnene som ble utsatt for deler av UV-spekteret, våknet 75 prosent opp fra dvalen. 12 prosent av disse levde og forplantet seg videre.

Men av de vannbjørnene som ble utsatt for både vakuum, kosmisk stråling, og hele spekteret av UV-stråling, overlevde i prinsippet ingen.

- Det er UV-strålingen som er den riktig vanskelige faktoren der oppe, sier Ingemar Jönsson til ESAs svenske nettsider.

Kan bli nyttig både i rommet og på jorda

Forsøkene hinter likevel til at levende organismer, både encellete og flercellete, kan klare en tur i rommet og overleve fallet gjennom atmosfæren som passasjerer på meteoritter.

Resultatene av forsøkene kan også ha betydning for fremtidige bemannete romferder. Under en langferd til Mars eller i en base på månen, må astronautene kanskje ha med seg sine egne økosystemer for mat- og oksygenproduksjon.

– Da er det viktig å vite hvilken type av biologiske systemer som har egenskaper som gjør dem best egnet til å besøke rommet, sier Jönsson.

Kunnskapen kan også komme til nytte på jorda, innen for eksempel mat- og legemiddelindustrien, for å forbedre lagring av biologisk materiale, mat, medisiner og vaksiner.

- Dessuten vet vi aldri hva grunnforskning til slutt kan lede til, avslutter Jönsson.