Kommer livet på jorda fra en annen planet?

Vannbjørner klarer de mest ekstreme miljøer, til og med rommet.
26 september 2008

Forsøk utført i samarbeid med ESA hinter om at organismer kan overleve opphold i rommet og fallet gjennom atmosfæren på meteoritter. Kan liv spre seg fra planet til planet?

Kom de første organismene på jorda hit på meteoritter fra andre planeter? Eller har liv fra jorda spredt seg til naboplanetene våre tidligere i solsystemets historie?

Teorien om spredning av biologisk liv mellom planeter kalles for panspermia. Denne ideen ble først diskutert så tidlig som på 1700-tallet.

For rundt 30 år siden populariserte forskerne Sir Fred Hoyle og Chandra Wickramasinghe teorien. Siden den gang har flere og flere forskere testet ideen om panspermia.

Men kan organismer overleve et ubeskyttet opphold i rommet? Og ikke minst, kan biologiske organismer tåle de ekstremt høye temperaturene som oppstår ved nedstigning gjennom atmosfæren?

Bakterier og fossiler

To forsøk utført i samarbeid med ESA ombord på den russiske Foton-kapselen i september 2007, hinter om at både encellete og flercellete organismer kan overleve i meteoritter.

Frances Westall ved Senter for molekylær biofysikk i Orleans i Frankrike, ledet det ene forsøket.

To steiner på rundt 4 centimeter i diameter ble festet på utsiden av Foton-kapselen. Steinene var av sedimentært materiale, som er svært vanlig på Mars.

Baksiden av hver stein ble dekket med Chroococcidiopsis, en cyanobakterie som lever i varme kilder og andre ekstreme miljøer. Forskerne tror at denne typen organismer kan ha levd i det ugjestmilde miljøet på Mars.

Hver stein inneholdt også fossiler av mikroorganismer. I tillegg til å undersøke om cyanobakteriene kunne overleve i rommet, ønsket forskerne også å se om fossiler i sedimentær stein ville klare seg.

Kan overleve inne i meteoritter

Stativet som vannbjørnene befant seg i under Foton-forsøket.

Selv om steinene bestod av sedimentært materiale, som er skjørere enn den vulkanske steinen som de fleste meteoritter består av, overlevde steinene turen gjennom atmosfæren.

Fossilene av de 3,5 milliarder år gamle organismene var fortsatt detekterbare, til tross for temperaturer opp mot 1700 grader under fallet gjennom atmosfæren.

Cyanobakteriene overlevde ikke turen, selv om de var plassert på baksiden av de små steinene. Restene av bakteriene var likevel tydelige og hadde ikke blitt smeltet bort.

Forskerne tror at flammer fra forsiden av steinen brant opp bakteriene. Kanskje kan mikroorganismer klare seg om de ikke ligger helt ute på overflaten av meteoritter.

Vannbjørner

Under den samme Foton-flygningen ble et annet biologisk forsøk utført. Ingemar Jönsson ved Högskolan i Kristianstad i Sverige, med kolleger, plasserte stativ med tardigrader utenpå kapselen.

Tardigrader, eller vannbjørner, er små, leddelte, virvelløse dyr. De største blir litt over en millimeter lange. Vannbjørner finnes over hele verden, fra havdyp til høyfjell, og tåler ekstreme miljøer svært godt.

I forsøk har vannbjørner overlevd temperaturer helt ned til minus 272 grader Celsius, og oppvarming til mer enn 150 grader. I dvale kan vannbjørner klare seg uten vann i opptil ti år og takler stråling svært bra.

Under Foton-forsøket ble vannbjørnene utsatt for liknende ekstreme påkjenninger. Under 12 dager i rommet måtte de tåle vakuum, ekstremt lav temperatur, kosmisk stråling og ulike former for ultrafiolett stråling.

Ubeskyttet i rommet

Foton M3-oppdraget foregikk i september 2007.

Da Foton-kapselen var trygt tilbake på jorda, viste det seg at vannbjørnene som ”bare” ble utsatt for vakuumet i rommet, og den ekstreme uttørkingen det medfører, samt kosmisk stråling, klarte seg like bra som kontrollgruppen på jorda.

Av vannbjørnene som ble utsatt for deler av UV-spekteret, våknet 75 prosent opp fra dvalen. 12 prosent av disse levde og forplantet seg videre.

Men av de vannbjørnene som ble utsatt for både vakuum, kosmisk stråling, og hele spekteret av UV-stråling, overlevde i prinsippet ingen.

- Det er UV-strålingen som er den riktig vanskelige faktoren der oppe, sier Ingemar Jönsson til ESAs svenske nettsider.

Kan bli nyttig både i rommet og på jorda

Forsøkene hinter likevel til at levende organismer, både encellete og flercellete, kan klare en tur i rommet og overleve fallet gjennom atmosfæren som passasjerer på meteoritter.

Resultatene av forsøkene kan også ha betydning for fremtidige bemannete romferder. Under en langferd til Mars eller i en base på månen, må astronautene kanskje ha med seg sine egne økosystemer for mat- og oksygenproduksjon.

– Da er det viktig å vite hvilken type av biologiske systemer som har egenskaper som gjør dem best egnet til å besøke rommet, sier Jönsson.

Kunnskapen kan også komme til nytte på jorda, innen for eksempel mat- og legemiddelindustrien, for å forbedre lagring av biologisk materiale, mat, medisiner og vaksiner.

- Dessuten vet vi aldri hva grunnforskning til slutt kan lede til, avslutter Jönsson.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.