Lift-off for mikrogravitasjonsferden Foton
ESA PR 28-2007. Det ubemannede romfartøyet Foton, med mer enn 40 ESA-eksperimenter om bord, gjennomførte en vellykket oppskyting tidligere i dag. Oppskytingsraketten Soyuz-U tok av fra Baikonur Cosmodrome, Kasakhstan, klokken 13.00 CEST.
Kort tid etter skilte det russiske romfartøyet Foton-M3 lag fra rakettens øverste trinn og ble satt inn i en 300 km bane som vil sende den rundt jorden med 90 minutters mellomrom.
Foton vil tilbringe tolv dager i bane, og i løpet av den tiden vil eksperimentene den har med seg bli utsatt for mikrogravitasjon, og i noen tilfeller det barske miljøet i verdensrommet, før fartøyet går inn i atmosfæren igjen og lander på steppene nær den russisk-kasakhstanske grensen.
Den 400 kg tunge europeiske lasten inkluderer eksperimenter som vil bidra til fremskritt innen mange forskningsområder. De vitenskapelige eksperimentene kommer fra en rekke vitenskapelige disipliner, deriblant fluidfysikk, biologi, proteinkrystallvekst, meteoritikk, strålingsdosimetri og eksobiologi (liv utenfor jorden). De teknologirelaterte eksperimentene kan føre til mer effektive metoder for oljeutvinning, bedre legeringer for halvledere og mer effektive systemer for varmekontroll.
En av de mer uvanlige delene av den europeiske lasten er eksperimentet ESA/DLR Aquahab. Dette er et vannhabitat som skal brukes til å observere hvilken virkning vektløshet har på en encellet organisme, Euglena gracilis, og en liten cichlidefisk.
Biobox-modulen består av to programmerbare inkubatorer som inneholder fem eksperimenter på cellebiologi. Tre av disse vil studere hvilken virkning vektløsheten har på de cellene som henholdsvis bygger opp og bryter ned beinvev. Et fjerde eksperiment skal studere hvilke skadevirkninger strålingen i rommet har på hudvev, mens et annet har som mål å forstå hvordan vektløshet påvirker bindevevceller.
Ytterligere to inkubatorer er inkludert i Eristo/Osteo, som er et samarbeidsprosjekt mellom ESA og Den kanadiske romorganisasjonen. De to settene med identisk utstyr inneholder fire varmekontrollerte eksperimentbrett som skal brukes til å teste og evaluere virkningene av medikamenter og vekstfaktorer på beincellenes aktivitet.
Det fransk-belgiske TEPLO-eksperimentet skal måle ytelse og egenskaper til nye konstruksjonsløsninger for varmerør i vektløs tilstand. Denne typen teknologi bør bidra til en betydelig reduksjon av massen og kompleksiteten til termiske kontrollsystemer som brukes i rommet.
På yttersiden av romfartøyet er det montert et flerbruks eksperimentanlegg som kalles Biopan, som er laget for å utsette de ti involverte eksperimentene for det barske miljøet i rommet så lenge ferden varer. På varmeskjoldene til Foton er eksperimentene Stone-6 og Lithopanspermia festet, der deler av stein som inneholder levende organismer vil bli utsatt for de ekstreme temperaturene og trykket som oppstår når fartøyet går inn i atmosfæren igjen.
På utsiden av Foton er det også montert et ambisiøst eksperiment som kalles Young Engineers' Satellite (YES2). Under ledelse av ESAs utdanningsavdeling har omkring 450 studenter fra ESAs medlemsland og utenfor samarbeidet med hovedentreprenør Delta-Utec om å konstruere og bygge den 36 kg tunge lasten.
Den 25. september vil YES2 slippe ut en 30 km lang fortøyning, den lengste som noen gang har vært brukt i rommet. En liten returkapsel som slippes fra enden av fortøyningen skal demonstrere muligheten for å returnere små mengder last til jorden til en brøkdel av kostnadene med dagens metoder.