Animation of Phobos rotating

Mars Express - nærkontakt med Phobos

16 februar 2010

I dag startet Mars Express en serie passeringer av Phobos, den største av Mars' to måner. Høydepunktet nås den 3. mars. Da setter sonden ny rekord for passering nær Phobos. Da stryker Mars Express forbi overflaten på marsmånen i en avstand på bare 50 kilometer. Dataene som samles inn kan bidra til å gi svar på spørsmålet om opphavet til den mystiske månen.

Den nyeste Phobos-passeringen startet i dag klokken 06:52 norsk tid. Da var Mars Express 991 kilometer fra Phobos’ lufttomme overflate. Passeringene vil fortsette i varierende høyde frem til 26. mars. Da forsvinner Phobos utenfor rekkevidde. Dette vil gi svært gode muligheter for å utføre ekstra forskning med Mars Express. Romsonden ble konstruert først og fremst for å studere vår røde naboplanet, ikke dens grå måne.

Mars Express in its polar orbit

- Siden Mars Express er i en elliptisk og polar bane med en maksimumsavstand fra Mars på rundt 10 000 kilometer, passerer vi Phobos med jevne mellomrom. Dette gir oss en glimrende mulighet til ekstra forskning, sier Olivier Witasse, prosjektforsker for Mars Express.

I 2009 bestemte bakkekontrollgruppen at banen til Mars Express måtte justeres for å hindre at den nærmeste passeringen av sonden skulle gå inn over planetens nattside. Ferdskontrollgruppen på European Space Operations Centre i Darmstadt i Tyskland presenterte så en rekke mulige scenarier, inkludert ett der sonden ville passere bare 50 kilometer over Phobos. - Det var det nærmeste de ville la oss fly forbi Phobos, sier Witasse.

Det legges stor vekt på den nærmeste passeringen, siden den gir en enestående mulighet til å kartlegge gravitasjonsfeltet til Phobos. På den avstanden skal Mars Express kunne registrere forskjeller i tiltrekningen fra Phobos, avhengig av hvilken del av månen som er nærmest på det aktuelle tidspunktet. Dette vil gjøre det mulig for forskerne å trekke slutninger om månens indre struktur.

Tidligere passeringer av Mars Express har allerede gitt det mest nøyaktige anslaget hittil av massen til Phobos. Volumet er målt av sondens stereokamera med høy oppløsning (HRSC - High Resolution Stereo Camera). Når tettheten beregnes, gir dette et overraskende tall. Det ser nemlig ut til at Phobos kan være delvis hul. Forskergruppen har som mål å bekrefte eller avkrefte denne foreløpige konklusjonen.

Konkret skal MARSIS-radaren operere i en bestemt sekvens for å forsøke å se innsiden av månen, og lete etter strukturer eller annet som kan gi informasjon om hvordan månen ser ut innvendig og hva den består av. - Får vi vite mer om hvordan Phobos er bygget opp, kan vi kanskje forstå bedre hvordan den ble dannet, sier Witasse.

The High Resolution Stereo Camera (HRSC)

Opphavet til Phobos er et mysterium. Vi ser for oss tre mulige scenarier. Det første er at månen er en asteroide som ble fanget inn av tyngdefeltet til Mars. Den andre muligheten er at Phobos ble dannet på samme sted som Mars, og på omtrent samme tid. Det tredje alternativet er at Phobos ble dannet etter Mars, av rester som ble slynget ut i bane da en stor meteoritt traff vår røde naboplanet.

Alle instrumentene ombord på Mars Express vil bli brukt under passeringene nær Phobos, inkludert stereokameraet (HRSC). Det blir ikke mulig å ta bilder på de fem første passeringene, deriblant den nærmeste, siden Mars Express flyr mot månen fra nattsiden. Men fra og med 7. mars blir det mulig å ta bilder med høy oppløsning. En av oppgavene til stereokameraet er å ta bilde av de foreslåtte landingsstedene for den russiske sonden Phobos-Grunt.

- Det er alltid travelt, sier Witasse om det å administrere en forskningsferd. - Nærpasseringene av Phobos gjør det bare enda mer spennende.

Du kan følge med på passeringene i sanntid på Mars Express-bloggen.

Copyright 2000 - 2014 © European Space Agency. All rights reserved.